4.1 Innledning

Anskaffelsesloven § 3 angir hvilke virksomheter som har rettigheter etter loven og de underliggende forskriftene. Virksomheter som er rettighetshavere etter loven har krav på å bli behandlet likt som norske virksomheter når de deltar som leverandører i offentlige anskaffelser, og har dermed adgang både til å håndheve rettighetene ved domstolene og i KOFA.((1^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

4.2 De ulike rettighetshaverne

I tråd med lovens § 3 første ledd er rettighetshaverne etter loven virksomheter etablert

1. i Norge
2. i andre EØS-stater
3. i en stat som er part til WTO-avtalen om offentlige innkjøp
4. i en stat som er part til en annen internasjonal avtale som Norge er forpliktet av

Virksomhet er en bred betegnelse som omfatter både private og offentlige juridiske personer.

Virksomheter etablert i Norge er rettighetshavere. For virksomheter som er etablert i en stat som fremgår av bokstavene b til d, forutsettes det at virksomheten har rettigheter etter henholdsvis EØS-avtalen, WTO-avtalen om offentlige innkjøp, eller den aktuelle internasjonale avtalen. Med dette menes at omfanget av rettighetene avhenger av i hvilken utstrekning en virksomhet er tilkjent rettigheter i den aktuelle avtalen.((2^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

4.2.1 Virksomheter som er etablert i Norge

Virksomheter som er etablert i Norge er rettighetshavere.((3^Jf. lovens § 3 første ledd bokstav a)) For å regnes som etablert i Norge må virksomheten være opprettet i samsvar med lovgivningen i Norge, og ha sitt sete, sin hovedadministrasjon, eller hovedforetak i Norge.

Eksempler på virksomheter som er etablert i Norge er norske aksjeselskap eller enkeltpersonsforetak.

4.2.2 Virksomheter fra andre EØS-stater

Virksomheter som er etablert i andre EØS-stater((4^Dette gjelder EUs medlemsland, Island og Liechtenstein.)) enn Norge er rettighetshavere i det omfang de har rettigheter etter EØS-avtalen.((5^Jf. lovens § 3 første ledd bokstav b))

Leverandører fra EØS-stater har rettigheter etter EØS-avtalen dersom anskaffelsen er over EØS-terskelverdi, har grensekryssende interesse, og/eller gjelder varer eller tjenester som er omfattet av EØS-avtalens saklige virkeområde.((6^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))((7^Selv om EØS-avtalen gjelder store deler av det indre marked, er det noen områder som fiskeri og landbruk som ikke er omfattet av det saklige virkeområdet. Les mer om hva som er omfattet i EØS-avtalen her. ))

Altså vil leverandører fra andre EØS-stater ikke ha status som rettighetshavere når oppdragsgiver gjennomfører anskaffelser under EØS-terskelverdi, dersom den aktuelle anskaffelsen ikke har en klart grensekryssende interesse eller gjelder varer eller tjenester som er omfattet av EØS-avtalen.

Å være etablert i en EØS-stat vil si at virksomheten er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat, og har sitt sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en slik stat.((8^Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3, jf. EØS-avtalen artikkel 34 første ledd))

4.2.3 Virksomheter etablert i stat som er part i WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA)

Virksomheter som er etablert i en stat som er part til WTO-avtalen om offentlige innkjøp er rettighetshavere, i det omfang de har rettigheter etter denne avtalen.((9^Jf. lovens § 3 første ledd bokstav c))((10^Per mai 2026 er det virksomheter fra Sveits, Canada, USA, Australia, Israel, Japan, Korea, Hongkong, Singapore, Aruba (Nederland), Taiwan, Armenia, Moldova, Montenegro, New Zealand, Storbritannia, Nord-Makedonia og Ukraina som har nærmere angitte rettigheter i offentlige anskaffelser i Norge gjennom WTO-avtalen om offentlige innkjøp.))

En nærmere oversikt over hvilke typer virksomheter og ytelser som er omfattet av avtalen for de ulike statene fremgår av anneksene på WTOs nettsider om GPA.

4.2.4 Virksomheter etablert i stat som er part i en annen internasjonal avtale

Virksomheter som er etablert i en stat som er part i en annen internasjonal avtale som Norge er forpliktet av, vil være rettighetshaver i det omfang virksomheten har rettigheter etter den aktuelle avtalen.((11^Jf. lovens § 3 første ledd bokstav d))

Dette gjelder virksomheter fra land som Norge har inngått frihandelsavtaler((12^De fleste av Norges frihandelsavtaler er fremforhandlet sammen med de andre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Sveits gjennom EFTA-samarbeidet. Les mer om frihandelsavtaler på regjeringens nettsider og om EFTAs frihandelsnettverk på EFTAs nettsider.)) med som omfatter markedstilgang for offentlige anskaffelser. Merk at rettighetene kun gjelder de virksomheter som er omfattet av den enkelte frihandelsavtale.

4.3 Virksomheter som ikke er rettighetshavere

Det fremgår av lovens § 3 andre ledd at virksomheter som ikke er rettighetshavere, likevel kan delta i konkurranser om offentlige kontrakter.((13^Jf. lovens § 3 andre ledd første punktum)) Disse virksomhetene vil imidlertid ikke omfattes av rettighetene som følger av loven eller de tilhørende forskriftene.((14^Jf. lovens § 3 andre ledd andre punktum))

Dermed vil det være opp til oppdragsgiver å avgjøre om leverandører som ikke er rettighetshavere («avtaleløse leverandører») skal delta i en aktuell konkurranse eller ikke. I tråd med denne bestemmelsen kan en avtaleløs leverandør gis mulighet til å delta i konkurransen så lenge oppdragsgiver finner det hensiktsmessig.((16^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

Disse leverandørene vil derimot ikke kunne påberope seg rettighetene i regelverket selv om de får delta i konkurransen. Dette vil si at leverandørene ikke har rett til å klage til KOFA eller domstolene, eller påberope seg andre rettigheter som følger av det norske anskaffelsesregelverket.((17^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3)) Dette innebærer for eksempel at en avtaleløs leverandør kan avvises fra en konkurranse på et hvert tidspunkt, uten noen nærmere begrunnelse ut over at leverandøren ikke er rettighetshaver.((18^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

Det er ikke mulig for oppdragsgiver å tilkjenne denne typen leverandører status som rettighetshavere med bindende virkning.((19^Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3))

Dette betyr at virksomheter fra andre land, som for eksempel Kina og Russland,((20^I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina har Norge sammen med EU innført flere sanksjoner. Det er forbudt å tildele eller fortsette gjennomføringen av offentlige kontrakter til eller med fysiske eller juridiske personer fra Russland og med annen tilknytning til Russland. Les nærmere om dette i Sanksjonsforskrift Ukraina (territoriell integritet mv.) § 8n. )) ikke er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket, og at oppdragsgiver følgelig ikke har plikt til å la virksomheter fra disse landene delta i konkurranse om offentlige kontrakter.

Selv om oppdragsgiver kan velge å la virksomheter som ikke er rettighetshavere delta som leverandører i konkurranser, kan Kongen i statsråd fatte vedtak for å stoppe en anskaffelse dersom den utgjør en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.((21^Jf. lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) § 2-5))

Les mer om rettighetshavere i Næring- og fiskeridepartementets veileder om rettighetshavere.((22^Merk at veilederen ikke er oppdatert siden 2019, og at det derfor kan ha skjedd endringer på omtalen av leverandører som har rettigheter etter GPA eller andre internasjonale avtaler. Punkt 2 om leverandører fra EØS-stater er utdatert etter lovendringen i juli 2026. ))

Fotnoter

¹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

² Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

³ Jf. lovens § 3 første ledd bokstav a 

⁴ Dette gjelder EUs medlemsland, Island og Liechtenstein. 

⁵ Jf. lovens § 3 første ledd bokstav b 

⁶ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

⁷ Selv om EØS-avtalen gjelder store deler av det indre marked, er det noen områder som fiskeri og landbruk som ikke er omfattet av det saklige virkeområdet. Les mer om hva som er omfattet i EØS-avtalen her.  

⁸ Se Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3, jf. EØS-avtalen artikkel 34 første ledd 

⁹ Jf. lovens § 3 første ledd bokstav c 

¹⁰ Per mai 2026 er det virksomheter fra Sveits, Canada, USA, Australia, Israel, Japan, Korea, Hongkong, Singapore, Aruba (Nederland), Taiwan, Armenia, Moldova, Montenegro, New Zealand, Storbritannia, Nord-Makedonia og Ukraina som har nærmere angitte rettigheter i offentlige anskaffelser i Norge gjennom WTO-avtalen om offentlige innkjøp. 

¹¹ Jf. lovens § 3 første ledd bokstav d 

¹²  De fleste av Norges frihandelsavtaler er fremforhandlet sammen med de andre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Sveits gjennom EFTA-samarbeidet. Les mer om frihandelsavtaler på regjeringens nettsider og om EFTAs frihandelsnettverk på EFTAs nettsider.   

¹³ Jf. lovens § 3 andre ledd første punktum 

¹⁴ Jf. lovens § 3 andre ledd andre punktum  

¹⁵ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.4.4 

¹⁶ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

¹⁷ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

¹⁸ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

¹⁹ Prop. 147 L (2024-2025) punkt 15.1 merknad til § 3 

²⁰ I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina har Norge sammen med EU innført flere sanksjoner. Det er forbudt å tildele eller fortsette gjennomføringen av offentlige kontrakter til eller med fysiske eller juridiske personer fra Russland og med annen tilknytning til Russland. Les nærmere om dette i Sanksjonsforskrift Ukraina (territoriell integritet mv.) § 8n.  

²¹ Jf. lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) § 2-5 

²² Merk at veilederen ikke er oppdatert siden 2019, og at det derfor kan ha skjedd endringer på omtalen av leverandører som har rettigheter etter GPA eller andre internasjonale avtaler. Punkt 2 om leverandører fra EØS-stater er utdatert etter lovendringen i juli 2026.