14.1 Rammeavtaler

Inngåelse av rammeavtaler etter del II skal overholde kravene i § 11-1.

Reglene for inngåelse av rammeavtaler etter del II er enklere enn reglene som gjelder etter del III. Det er likevel mange av kravene som gjelder for del III-rammeavtaler som også vil være relevante ved inngåelse av del II-rammeavtaler. Det henvises derfor generelt til kapittel 38 for følgende temaer:

• Rammeavtalens anvendelsesområde (punkt 38.2)
• Partene i rammeavtalen (punkt 38.3)
• Varighet (punkt 38.4)
• Sondringen mellom rammeavtaler og enkeltstående kontrakter (punkt 38.8)

Oppdragsgiver skal ved inngåelse av selve rammeavtalen følge forskriften, jf. § 11-1 første ledd. Det betyr blant annet at oppdragsgiver skal benytte prosedyren åpen eller begrenset tilbudskonkurranse ved inngåelse av rammeavtaler.((1^ Jf. § 8-3. Se nærmere omtale i veilederens punkt 12.1 )) Det betyr videre at de vanlige reglene i forskriftens del II om planlegging og kunngjøring i kapittel 8, gjennomføring av konkurransen i kapittel 9 og avslutning av konkurransen i kapittel 10 også gjelder ved inngåelse av rammeavtalen.  

Til forskjell fra reglene etter forskriften del III, skiller ikke bestemmelsen i § 11-1 mellom rammeavtaler med én eller med flere leverandører. Bestemmelsen regulerer heller ikke valget av fremgangsmåte (fordelingsnøkkel eller minikonkurranse) og har ikke detaljerte regler for tildeling av kontrakter under rammeavtalen. Oppdragsgiver har derfor større fleksibilitet ved inngåelse av rammeavtaler etter del II, og det avgjørende er at kontraktene tildeles i tråd med de grunnleggende prinsippene, jf. anskaffelsesloven § 4.((2^ Se forenklingsutvalgets vurderinger i NOU 2014: 4 punkt 15.4.4 ))

Det følger av § 11-1 andre ledd, at oppdragsgiver skal tildele kontrakter under en rammeavtale på grunnlag av objektive regler som sikrer likebehandling av leverandørene, og at disse regler skal angis i anskaffelsesdokumentene. Det betyr at oppdragsgiver på forhånd må ta stilling til hvordan kontraktene skal tildeles og beskrive dette i anskaffelsesdokumentene.

Der reglene for tildeling av kontrakter innebærer at konkurransen skal gjenåpnes gjelder også bestemmelsen i § 11-1 tredje ledd. Dette innebærer for det første at oppdragsgiver må fastsette en tilstrekkelig frist for mottak av tilbud. For det andre innebærer det at kontrakt skal tildeles den leverandøren som har gitt det beste tilbudet på grunnlag av tildelingskriteriene angitt i anskaffelsesdokumentene for rammeavtalen.

Selve inngåelse av rammeavtalen skal protokollføres i henhold til § 10-5. For inngåelse av kontrakter under en rammeavtale gjelder det imidlertid bare en plikt til å føre prokoll der tildeling skjer etter gjenåpning av konkurransen, jf. § 10-5 tredje ledd.

14.2 Endringer i kontrakten

I løpet av kontraktsperioden kan det oppstå flere situasjoner hvor det kan være aktuelt for oppdragsgiver å gjøre endringer i en inngått kontrakt. Det kan for eksempel være at oppdragsgivers behov har endret seg over tid, at oppdragsgiver ønsker å øke mengden av varer som skal leveres eller at oppdragsgiver ønsker å forlenge kontrakten. Det kan også oppstå spørsmål om adgangen til å endre prisen, hvem som er parter i avtalen eller andre kontraktsvilkår. Spørsmål om endring i kontakt vil særlig være aktuelt for langvarige og komplekse kontrakter.

Endringer i kontrakt for anskaffelser etter forskriften del II reguleres i § 11-2. Bestemmelsen åpner opp for at oppdragsgiver kan foreta endringer som ikke er vesentlige uten å gjennomføre en ny konkurranse etter forskriften. Det legges opp til en friere vurdering ved endring i kontrakt etter del II, enn etter den tilsvarende bestemmelsen i del III. Adgangen til å gjøre endringer er altså noe større i del II.((1^Dette er lagt til grunn i KOFA-praksis og av utvalgets flertall i NOU 2014: 4 punkt 15.5.4)) 

Oppdragsgiver må foreta en konkret helhetsvurdering av hva som utgjør en «vesentlig» endring. En endring er vesentlig dersom den fører til at innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten. I vurderingen skal det ses hen til om endringen medfører at kontraktens overordnede karakter endres. Det vil da ha betydning om kontrakten går over til å bli «noe annet» enn det som opprinnelig var avtalt, og om det derfor i realiteten er tale om en ny anskaffelse. Her kan momentene angitt i § 28-2 i forskriften del III være relevante for vurderingen. Det må da blant annet tas hensyn til om endringen ville ha ført til at andre leverandører potensielt kunne ha deltatt i konkurransen, eller at oppdragsgiver kunne ha tildelt kontrakten til en annen leverandør. På samme måte kan det også ha betydning om den økonomiske balansen i kontrakten endres til fordel for leverandøren.

Selv om vurderingen av hva som er en «vesentlig endring» etter forskriften del II må vurderes konkret, vil det være av betydning om endringen er å anse som ikke-vesentlig etter bestemmelsene i del III. En endring som ikke er vesentlig etter del III, vil i all hovedsak heller ikke utgjøre en vesentlig endring etter del II. Det vises derfor til veiledningen om reglene i § 28-2 i kapittel 41.

Fotnoter

¹Jf. § 8-3. Se nærmere omtale i veilederens punkt 12.1

²Se forenklingsutvalgets vurderinger i NOU 2014:4 "Enklere regler – bedre anskaffelser", punkt 15.4.4

¹Dette er lagt til grunn i KOFA-praksis og av utvalgets flertall i NOU 2014: 4 punkt 15.5.4