-
-
- 2.1 Hvem skal følge anskaffelsesforskriften?
- 2.1.1 Stat, fylkeskommuner og kommuner
- 2.1.2 Offentligrettslige organer
- 2.1.2.1 Organet må være opprettet for å tjene allmenhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter
- 2.1.2.2. Organet må være organisert som et selvstendig rettssubjekt
- 2.1.2.3 Organet må være tilstrekkelig tilknyttet til det offentlige
- 2.1.3 Sammenslutninger med statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter eller offentligrettslige organer
- 2.2 Hvilke anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.1 Hvilke typer anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.2 Hva er en kontrakt?
- 2.2.2.1 Innledning
- 2.2.2.2 Kravet om gjensidig bebyrdende avtale
- 2.2.2.3 Kravet om skriftlighet
- 2.2.2.4 Avgrensning mot ensidig tilskudd
- 2.2.2.5 Avgrensning mot gaver
- 2.3 Hvem er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket?
- Fotnoter
-
- 3.1 Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige
- 3.1.1 Innledning
- 3.1.2 Bestemmelsens formål
- 3.1.3 EØS-avtalen artikkel 123
- 3.1.4 Anskaffelser som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak
- 3.1.5 Anskaffelser som kan unntas for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser
- 3.1.6 Videre veiledning
- 3.2 Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av en enerett
- 3.2.1 Innledning
- 3.2.2 Unntakets formål
- 3.2.3 Anskaffelsen må gjelde en tjenestekontrakt
- 3.2.4 Krav om offentlig oppdragsgiver
- 3.2.5 Enerett tildelt gjennom lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak
- 3.2.6 Eneretten må være forenlig med EØS-avtalen
- 3.2.3.1 Tvingende allmenne hensyn
- 3.2.3.2 Forholdsmessighet ved tildelingen
- 3.3 Unntak for erverv eller leie av fast eiendom
- 3.3.1 Innledning
- 3.3.2 Unntakets formål
- 3.3.3 Hvilke tilfeller omfattes av unntaksbestemmelsen?
- 3.3.3.1 Leie og bygge- og anleggsaktiviteter
- 3.3.3.2 Leie og tilknyttede tjenester
- 3.4 Unntak for utøvelse av offentlig myndighet
- 3.4.1 Innledning
- 3.4.2 Hvilke tjenestekontrakter omfattes av unntaket
- 3.4.3.1 Nærmere henvisning til EØS-avtalen
- 3.4.3.2 Vurderingen av offentlig myndighetsutøvelse
- 3.4.3 Særlig utøving av tvang
- 3.5 Unntak for kontrakter om forsikrings- og utviklingstjenester
- 3.5.1 Innledning
- 3.5.2 Hva er en forsknings- og utviklingstjeneste?
- 3.5.3 Nærmere om vilkårene i § 2-5 andre ledd
- 3.5.3.1 Innledning
- 5.3.3.2 Utbyttet tilfaller oppdragsgiver fullt ut til bruk i sin virksomhet
- 3.5.3.3 Oppdragsgiver betaler fullt ut for tjenesten
- 3.5.4 Kort om forholdet til statsstøtte
- 3.5.5 Kort om forholdet til blandede anskaffelser
- Fotnoter
-
- 4.1 Innledning
- 4.2 Egenregi
- 4.2.1 Egenregi i staten
- 4.3 Utvidet egenregi
- 4.3.1 Kontrollkriteriet
- 4.3.1.1 Generelt
- 4.3.1.2 Leverandørens selvstendighet
- 4.3.1.3 Leverandørens markedsorientering
- 4.3.1.4 Kontroll gjennom andre rettssubjekter
- 4.3.2 Aktivitetskriteriet
- 4.3.3 Private eierandeler
- 4.3.4 Omvendt egenregi og tildeling til søsterselskaper
- 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll
- 4.4 Samarbeidsavtaler
- 4.5 Samarbeid som ikke bygger på kontrakt
- Fotnoter
-
- 5.1 Innledning
- 5.2 Hvilke terskelverdier gjelder?
- 5.2.1 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 5.2.2 Del I – alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser
- 5.2.3 Del II - anskaffelser mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi
- 5.2.4 Del III – anskaffelser over EØS-terskelverdiene
- 5.2.5 Del IV – anskaffelser om helse- og sosialtjenester
- 5.2.6 Del V – plan- og designkonkurranser
- 5.3 Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
- 5.3.1 Nærmere om beregning av anskaffelsens verdi
- 5.3.2 Tidspunktet for beregningen
- 5.3.3 Oppdeling av kontrakter og vurderingen av om det er én eller flere anskaffelser
- 5.3.4 Oppdragsgiver består av flere atskilte driftsenheter
- 5.3.5 Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger
- 5.3.6 Innovasjonspartnerskap
- 5.3.7 Bygge- og anleggskontrakter
- 5.3.8 Delkontrakter
- 5.3.9 Vare- og tjenestekontrakter som inngås regelmessig eller fornyes innenfor et bestemt tidsrom
- 5.3.10 Kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp
- 5.3.11 Visse kontrakter om forsikringstjenester, banktjenester og andre finansielle tjenester og prosjekteringstjenester
- 5.3.12 Tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris
- 5.3.13 Plan- og designkonkurranser
- Fotnoter
-
- 6.1 Innledning
- 6.2 Blandede anskaffelser av ytelser som alle er omfattet av anskaffelsesforskriften
- 6.2.1 Når minst en av ytelsene er bygge- og anleggsarbeider
- 6.2.2 Når ytelsene er ulike typer tjenester og varer
- 6.2.3 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.2.3.1 Når kan en ytelse skilles fra en annen på en objektiv måte?
- 6.3 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av forskriften og delvis er unntatt anskaffelsesregelverket
- 6.3.1 Anskaffelser hvor ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.2 Anskaffelser hvor ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.3 Kontrakten inneholder elementer som er omfattet av EØS-avtalens artikkel 123
- 6.4 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis er knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter
- 6.4.1 Når oppdragsgiver velger å inngå separate kontrakter
- 6.4.2 Når oppdragsgiver velger å inngå en blandet kontrakt
- 6.4.3 Når det er objektivt umulig å avgjøre hvilken aktivitet anskaffelsen i hovedsak er beregnet for
- 6.4.4 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.5 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis innebærer en konsesjon
- 6.5.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.3 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6.1 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av FOSA
- 6.6.1.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.1.2 Når ytelsen ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av EØS-avtalen artikkel 123
- 6.6.2.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- Fotnoter
-
- 7.1 Overordnet om de grunnleggende prinsippene
- 7.1.1 Hva er de grunnleggende prinsippene og hvilken funksjon har disse?
- 7.1.2 Hvilke grunnleggende prinsipper gjelder i norsk rett?
- 7.1.3 Ved hvilke anskaffelser gjelder de grunnleggende prinsippene?
- 7.1.4 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 7.2 Forholdsmessighetsprinsippet
- 7.3 Konkurranseprinsippet
- 7.4 Likebehandlingsprinsippet
- 7.4.1 Hva er prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet?
- 7.4.2 Hva er det generelle likebehandlingsprinsippet?
- 7.5 Prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet
- 7.5.1 Forutberegnelighet
- 7.5.2 Etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
- 8.1 Innledning
- 8.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.1 Innledning
- 8.2.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.3 Protokollplikten
- 8.3 Kravet om skatteattest
- 8.4 Offentlighet og taushetsplikt
- 8.4.1 Innledning
- 8.4.2 Oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova
- 8.4.3 Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova
- 8.4.4 Innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven
- 8.4.5 Unntak fra offentleglova
- 8.4.6 Nærmere om unntaket for taushetsbelagte opplysninger
- 8.4.6.1 Innledning
- 8.4.6.2 Nærmere om opplysningens art
- 8.4.6.3 Betydningen av forretningshemmelighetsloven
- 8.4.6.4 Nærmere om vurderingen knyttet til om det er av konkurransemessig betydning at opplysningen blir offentlig
- 8.4.6.5 Nærmere om unntak fra innsyn i priser
- 8.4.7 Nærmere om unntaket av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon
- 8.4.7.1 Unntak fra innsyn utfra hensynet til en forsvarlig gjennomføring av et organs økonomiforvaltning
- 8.4.7.2 Unntak fra innsyn for protokoll og tilbud frem til valg av leverandør
- 8.5 Habilitet
- 8.6 Frister
- 8.6.1 Innledning
- 8.6.2 Beregning av kunngjøringsfrister
- 8.7 Innkjøpssentraler
- 8.7.1 Innledning
- 8.7.2 Anskaffelser fra eller gjennom innkjøpssentraler
- 8.8 Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
- 8.8.1 Innledning
- 8.8.2 Plikt til å ivareta klima og miljø
- 8.8.2.1 Innledning
- 8.8.2.2 Hovedregel om at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent
- 8.8.2.3 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen
- 8.8.2.4 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge
- 8.8.2.5 Reglene for de øvrige delene av regelverket
- 8.8.3 Unntak – klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen
- 8.8.3.1 Innledning
- 8.8.3.2 Dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.3.3 Dersom klima og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene
- 8.8.4 Unntak – anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- 8.8.5 Krav til begrunnelse
- 8.8.5.1 Innledning
- 8.8.5.2 Begrunnelse ved unntak for krav som gir bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.5.3 Begrunnelse ved unntak for anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- Fotnoter
-
- 9.1 Innledning
- 9.2 Hvilke regler gjelder ved del I-anskaffelser
- 9.3 De grunnleggende prinsippenes betydning ved gjennomføringen av del I-anskaffelser
- 9.3.1 Forholdsmessighetsprinsippet
- 9.3.2 Prinsippet om konkurranse
- 9.3.3 Prinsippet om forutberegnelighet
- 9.3.4 Likebehandlingsprinsippet
- 9.3.5 Prinsippet om etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
-
-
- 10.1 Innledning
- 10.2 Unntak fra del II for tilfeller som er omfattet av § 5-2
- 10.2.1 Oppdragsgiver kan bare inngå kontrakt med en bestemt leverandør
- 10.2.2 Oppdragsgiver kan inngå kontrakt på grunnlag av et usedvanlig fordelaktig tilbud
- 10.2.3 Uforutsette omstendigheter gjør at anskaffelsen ikke kan utsettes
- 10.2.4 Uforutsette omstendigheter gjør det strengt nødvendig å anskaffe tilleggsytelser fra samme leverandør
- 10.2.5 Oppdragsgiver inngår kontrakt etter en mislykket åpen eller begrenset tilbudskonkurranse
- 10.2.6 Gjelder varer eller tjenester som kjøpes på børs, råvarebørs eller lignende marked
- 10.2.7 Gjelder dekningskjøp som er nødvendige
- 10.3 Unntak fra del II for anskaffelser av særlige tjenester
- Fotnoter
-
- 11.1 Dialog med markedet
- 11.2 Konkurransegrunnlaget
- 11.2.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 11.2.2 Konkurransegrunnlagets innhold
- 11.2.3 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig
- 11.2.4 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 11.2.4.1 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 11.3 Kravspesifikasjoner
- 11.4 Merkeordninger
- 11.5 Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon
- 11.5.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 11.5.2 Hvilke kvalifikasjonskrav kan oppdragsgiver stille?
- 11.5.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 11.5.3.1 Attester utstedt av uavhengige organer som dokumentasjon
- 11.5.4 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- 11.5.5 Støtte fra andre virksomheter
- 11.6 Reserverte kontrakter
- 11.7 Utvelgelse av leverandører
- 11.8 Egenerklæring
- 11.9 Tildelingskriterier
- 11.10 Kontraktsvilkår
- 11.11 Begrensning av antallet ledd i leverandørkjeden
- 11.12 Frister
- 11.12.1 Frister for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen og tilbud
- 11.12.2 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 11.12.3 Når kan fristene forkortes?
- 11.13 Kunngjøring
- 11.13.1 Innledning
- 11.13.2 Når er det kunngjøringsplikt etter del II?
- 11.13.3 Anskaffelser av særlige tjenester
- 11.13.4 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 11.13.5 Oversikt over kunngjøringstyper for del II
- 11.13.5.1 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 11.13.5.2 Forhåndskunngjøring
- 11.13.5.3 Intensjonskunngjøring
- 11.13.5.4 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 12.1 Anskaffelsesprosedyrer i del II
- 12.1.1 Prosedyrene åpen og begrenset tilbudskonkurranse
- 12.1.2 På hvilket tidspunkt må oppdragsgiver beslutte om han skal ha dialog med leverandørene
- 12.1.3 Planleggingen av dialogen
- 12.1.3.1 Oppdragsgiver planlegger å ha dialog
- 12.1.3.2 Oppdragsgiver planlegger å ikke ha dialog
- 12.1.3.3 Hvilken adgang har oppdragsgiver til å fravike det oppdragsgiver har planlagt?
- 12.1.4 Oppdragsgiver fraskriver seg muligheten til dialog
- 12.1.5 Dialog om kvalifikasjonskrav
- 12.1.6 Gjennomføringen av dialogen
- 12.1.6.1 Innledning
- 12.1.6.2 Hva kan oppdragsgiver ha dialog om?
- 12.1.6.3 Hvordan skal de ulike typene dialog gjennomføres?
- 12.1.6.4 Hvem kan oppdragsgiver ha dialog med?
- 12.1.6.5 Fortrolige opplysninger
- 12.1.7 Dialog etter tildelingsbeslutningen er truffet
- 12.2 Avvisning
- 12.2.1 Avvisning på grunn av formalfeil
- 12.2.2 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 12.2.2.1 Innledning
- 12.2.2.2 Obligatoriske avvisningsgrunner
- 12.2.2.3 Frivillige avvisningsgrunner
- 12.2.3 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 12.2.4 Fremgangsmåten ved avvisning
- Fotnoter
-
-
-
- 15.1 Innledning
- 15.2 Nærmere om bestemmelsene
- 15.2.1 Hvilke muligheter har oppdragsgiver for dialog før konkurransen?
- 15.2.2 Nærmere om konkurransevridning og likebehandling
- 15.2.3 Når foreligger det en urimelig konkurransefordel?
- 15.2.4 Nærmere om egnede tiltak
- 15.3 Når må leverandøren avvises?
- Fotnoter
-
- 17.1 Hva er konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.3 Oppdragsgivers behov kan ikke oppfylles uten tilpasninger i allerede tilgjengelige løsninger
- 17.4 Anskaffelser som inkluderer design eller innovative løsninger
- 17.5 Anskaffelsens karakter, kompleksitet, tilknyttet risiko m.m. gjør det nødvendig med forhandlinger
- 17.6 Kravspesifikasjonene kan ikke fastsettes ved henvisning til en standard, teknisk referanse e.l.
- 17.7 Oppdragsgiver mottok bare uakseptable tilbud i en forutgående åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- Fotnoter
-
- 18.1 Innledning
- 18.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling uten kunngjøring
- 18.2.1 Innledning
- 18.2.2 Uakseptable tilbud
- 18.2.2.1 Når er et tilbud uakseptabelt?
- 18.2.2.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.3 Mislykket forutgående konkurranse
- 18.2.3.1 Når har en konkurranse vært mislykket?
- 18.2.3.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.4 Kontrakter om varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, og undersøkelses- eller utviklingsformål
- 18.2.4.1 Når kan unntaket for varekontrakter med FoU-formål benyttes?
- 18.2.4.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.5 Kontrakter med en av vinnerne av en plan- og designkonkurranse
- 18.2.5.1 Hva er en plan- og designkonkurranse?
- 18.2.5.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.6 Umulig å overholde frister
- 18.2.6.1 Hvilke forhold kan begrunne bruk av unntaksbestemmelsen?
- 18.2.6.2 Hva gjør at forholdene ikke kunne forutsees?
- 18.2.6.3 Når vil det være umulig å overholde fristene for andre anskaffelsesprosedyrer?
- 18.2.6.4 Kravet om årsakssammenheng
- 18.2.6.5 Omfanget av kontrakten
- 18.2.6.6 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.7 Kontrakt som gjelder nødvendige dekningskjøp
- 18.2.7.1 Hva er et dekningskjøp?
- 18.2.7.2 Vilkår for å foreta et dekningskjøp
- 18.3 Når er det tillatt å anskaffe uten konkurranse?
- 18.3.1 Innledning
- 18.3.2 Umulig å gjennomføre anskaffelsen ved en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring
- 18.3.3 Ytelsen kan bare leveres av én bestemt leverandør
- 18.3.3.1 Anskaffelsen gjelder et unikt kunstnerisk verk eller en unik kunstnerisk fremføring
- 18.3.3.2 Konkurranse er umulig av tekniske årsaker
- 18.3.3.3 Leverandøren har en enerett, inkludert immaterielle rettigheter
- 18.3.4 Varekontrakt om tilleggsleveranser med den opprinnelige leverandøren
- 18.3.4.1 Begrensninger i kontraktens varighet
- 18.3.5 Gjentagende tjenester eller bygge- og anleggsarbeider
- 18.3.6 Varer som noteres og kjøpes på varebørs
- 18.3.7 Varer eller tjenester som kan anskaffes på særlig fordelaktige vilkår
- 18.3.8 Inngåelse av tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse
- Fotnoter
-
- 19.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 19.2 Klarhetskravet
- 19.3 Konkurransegrunnlagets innhold
- 19.3.1 Særskilt om de tilfellene der oppdragsgiver inngår et innovasjonspartnerskap eller etablerer en dynamisk innkjøpsordning
- 19.4 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig?
- 19.4.1 Særlig om henvisning til standarder i konkurransegrunnlaget
- 19.4.2 Særlig om tilgang til konkurransegrunnlaget ved bruk av forhåndskunngjøring
- 19.5 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 19.5.1 Rettelser, suppleringer eller endringer før tilbudsfristens utløp
- 19.5.1.1 Oppdragsgiver foretar rettelser, suppleringer og endringer
- 19.5.1.2 Endring av konkurransegrunnlaget kan ikke være vesentlig
- 19.5.1.3 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 19.5.2 Leverandøren ber om supplerende opplysninger
- 19.5.3 Rettelser, suppleringer eller endringer etter tilbudsfristens utløp
- 19.5.3.1 Innledning
- 19.5.3.2 Endringer i konkurransegrunnlaget som følge av forhandlinger eller dialog
- 19.5.3.3 Endringer i en konkurranse med forhandling og konkurranse om innovasjonspartnerskap
- 19.5.3.4 Endringer i en konkurransepreget dialog
- Fotnoter
-
- 20.1 Innledning
- 20.2 Nærmere om absolutte krav
- 20.3 Nærmere om utforming av kravspesifikasjoner etter del III
- 20.3.1 Utgangspunkt
- 20.3.2 Tilknytningskravet
- 20.3.2.1 Tilknytning til leveransen
- 20.3.2.2 Kravene må stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi
- 20.3.3 Klima- og miljøkrav
- 20.3.3.1 Anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 7-9
- 20.3.3.2 Obligatoriske klima- og miljøkrav for kjøretøy og ferjer
- 20.3.4 Ytelses- og funksjonskrav
- 20.3.5 Tekniske spesifikasjoner
- 20.3.6 Kombinasjon av ytelses- og funksjonskrav og tekniske spesifikasjoner
- 20.3.7 Forbud mot henvisning til et bestemt fabrikat eller en bestemt opprinnelse
- 20.3.8 Dokumentasjon for oppfyllelse av kravspesifikasjoner
- 20.4 Plikt til å ta hensyn til universell utforming
- 20.5 Når må krav i kravspesifikasjonen være oppfylt?
- Fotnoter
-
- 21.1 Innledning – hva er en merkeordning?
- 21.2 Hvordan kan det stilles krav om merkeordning?
- 21.2.1 Innledning
- 21.2.2 I kravspesifikasjonen
- 21.2.3 Som tildelingskriterium
- 21.2.4 Som kontraktsvilkår
- 21.2.5 Alternativ bruk av merkekrav
- 21.3 Krav som merkeordningen må oppfylle
- 21.3.1 Innledning
- 21.3.2 Særlig om krav om tilknytning og egnethet
- 21.4 Annen dokumentasjon som oppdragsgiver må godta
- 21.4.1 Innledning
- 21.4.2 Godkjennelse av andre merkeordninger
- 21.4.3 Godkjennelse av annen dokumentasjon
- Fotnoter
-
- 22.1 Innledning
- 22.1.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 22.1.2 Rammer for å stille kvalifikasjonskrav
- 22.2 Ulike typer kvalifikasjonskrav etter del III
- 22.2.1 Krav til leverandørens registrering og autorisasjoner mv.
- 22.2.2 Krav til leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.2.3 Krav til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.2.4 Offisielle lister over godkjente leverandører
- 22.2.5 Navn på personene som skal være ansvarlig for å utføre kontrakten
- 22.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1 Generelt om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1.1 Mangelfull levering av dokumentasjon
- 22.3.2 Bruk av det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 22.3.3 Dokumentasjon av leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.3.4 Dokumentasjon av leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.1 Innledning
- 22.3.4.2 Oversikt over viktigste arbeider og leveranser
- 22.3.4.3 Beskrivelse av teknisk personell eller tekniske enheter
- 22.3.4.4 Beskrivelse av tekniske fasiliteter
- 22.3.4.5 Beskrivelse av styring av leverandørkjeden
- 22.3.4.6 Opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.7 Beskrivelse av miljøledelsestiltak
- 22.3.4.8 Beskrivelse av gjennomsnittlig årlig arbeidsstyrke
- 22.3.4.9 Beskrivelse av redskaper, materiell og teknisk utstyr
- 22.3.4.10 Beskrivelse av bruk av underleverandører
- 22.3.4.11 Særlige dokumentasjonskrav for anskaffelse av varer
- 22.3.5 Dokumentasjon for kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.4 Tolkning av kvalifikasjonskrav
- 22.5 Støtte fra andre virksomheter
- 22.5.1 Hvilke kvalifikasjonskrav dette gjelder
- 22.5.2 Krav til dokumentasjon av rådighet
- 22.5.3 Plikt til å kontrollere støttende virksomhets kvalifikasjoner
- 22.5.4 Solidaransvar ved krav til økonomisk eller finansiell kapasitet
- 22.5.5 Forpliktelse til å utføre bestemte arbeider og tjenester
- 22.5.6 Krav til hvem som skal gjennomføre kritiske oppgaver
- 22.5.7 Leverandører som deltar i fellesskap
- 22.5.8 Særlig om kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.6 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- Fotnoter
-
- 25.1 Hva er det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.2 Formålet
- 25.3 Når skal det europeiske egenerklæringsskjemaet brukes?
- 25.4 Standardskjema for det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 25.5 Hvordan skal oppdragsgiver fylle ut det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.5.1 Innledning
- 25.5.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.5.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandøren
- 25.5.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.5.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.5.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av antallet av kvalifiserte leverandører
- 25.5.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.6 Hvordan skal leverandør fylle ut egenerklæringsskjemaet?
- 25.6.1 Innledning
- 25.6.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.6.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandør
- 25.6.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.6.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.6.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av kvalifiserte leverandører
- 25.6.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.7 Innhenting av dokumentasjonsbevis
- 25.8 Unntak fra adgangen til å be om ettersending
- 25.9 Krav til kontroll av valgt leverandør
- Fotnoter
-
- 26.1 Innledning
- 26.2 Tildelingskriterier
- 26.2.1 Tildeling på grunnlag av den laveste prisen
- 26.2.2 Tildeling på grunnlag av den laveste kostnaden
- 26.2.2.1 Beregning av livssykluskostnader
- 26.2.3 Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet
- 26.2.3.1 Nærmere om forhold ved den tilbudte bemanningens organisering
- 26.2.4 Tildelingskriteriets tilknytning til den aktuelle leveransen
- 26.2.5 Oppdragsgivers skjønn
- 26.2.5.1 Tildelingskriterienes relative vekt
- 26.2.5.2 Passende maksimalt utslag
- 26.2.5.3 Vekting av underkriterier
- 26.2.6 Evaluere kun på kvalitetskriterier
- 26.2.7 Krav til dokumentasjon
- 26.2.8 Evalueringsmodell
- Fotnoter
-
- 27.1 Innledning
- 27.2 Hva er kontraktsvilkår?
- 27.3 De grunnleggende prinsippene
- 27.4 Tilknytningskravet
- 27.5 Særlig om kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn
- 27.5.1 Pliktige kontraktsvilkår om samfunnshensyn
- 27.6 Kontraktsvilkårene skal fremgå av anskaffelsesdokumentene
- 27.7 Kontraktsstandarder
- 27.8 Endring av kontraktsvilkårene
- Fotnoter
-
- 31.1 Generelt om frister
- 31.1.1 Minimumsfrister
- 31.1.2 Fra hvilket tidspunkt skal fristen beregnes?
- 31.1.3 Når skal fristene forlenges
- 31.1.3.1 Befaring eller gjennomgang av anskaffelsesdokumentene på stedet
- 31.1.3.2 Endringer i anskaffelsesdokumentene og tilleggsopplysninger
- 31.1.3.3 Elektronisk tilgang til konkurransegrunnlaget
- 31.1.3.4 En eller flere av leverandørene har fått en urimelig konkurransefordel
- 31.1.4 Når kan fristene forkortes?
- 31.1.4.1 Publisering av en veiledende kunngjøring
- 31.1.4.2 Hasteprosedyre
- 31.2 Oversikt over frister
- Fotnoter
-
- 32.1 Innledning
- 32.2 Hvor skal det kunngjøres?
- 32.3 Hvorfor er CPV-koden så viktig?
- 32.4 Når er det kunngjøringsplikt?
- 32.4.1 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 32.5 Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS- terskelverdiene
- 32.6 Oversikt over kunngjøringstyper
- 32.6.1 Oversikt over kunngjøringsskjema
- 32.6.2 Forhåndskunngjøring
- 32.6.2.1 Hvem kan benytte seg av en forhåndskunngjøring?
- 32.6.3 Kunngjøring av endring i inngått kontrakt
- 32.6.4 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 32.6.5 Veiledende kunngjøring
- 32.6.6 Kunngjøring på kjøperprofil
- 32.6.7 Intensjonskunngjøring
- 32.6.7.1 I hvilke tilfeller kan oppdragsgiver publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.2 Hva er de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.3 Aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring
- 32.6.8 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 32.6.9 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 34.1 Gjennomføring av anskaffelsesprosedyrer i del III
- 34.2 Åpen anbudskonkurranse
- 34.2.1 Innledning
- 34.2.2 Planlegging av konkurransen
- 34.2.3 Kunngjøring
- 34.2.4 Innlevering av tilbud, evaluering av tilbud og valg av leverandør
- 34.2.5 Karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.3 Begrenset anbudskonkurranse
- 34.3.1 Innledning
- 34.3.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.3.3 Kunngjøring
- 34.3.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse, prekvalifisering av leverandører
- 34.3.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 35.3.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.3.6 Evaluering av tilbudene
- 34.3.7 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.4 Konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring
- 34.4.1 Innledning
- 34.4.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.4.3 Kunngjøring
- 34.4.4 Innlevering av forespørsel om å delta i konkurransen og prekvalifisering av deltakere
- 34.4.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 34.4.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.4.6 Tildeling av kontrakt uten å gjennomføre forhandlinger
- 34.4.7 Forhandlinger
- 34.4.7.1 Overordnet
- 34.4.7.2 Hva kan det forhandles om?
- 34.4.7.3 Hvordan skal forhandlingene gjennomføres?
- 34.4.7.3.1 Forhandlinger i flere faser
- 34.4.7.4 Endringer i konkurransegrunnlaget underveis i forhandlingene
- 34.4.7.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller fortrolige opplysninger
- 34.4.7.6 Avslutning av forhandlingene
- 34.4.8 Evaluering av de endelige tilbudene
- 34.4.9 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.5 Konkurransepreget dialog
- 34.5.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.5.3 Kunngjøring
- 34.5.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse og prekvalifisering av deltakere
- 34.5.5 Utsendelse av invitasjon til å delta i dialogen
- 34.5.6 Gjennomføringen av dialogen
- 34.5.6.1 Overordnet
- 34.5.6.2 Hva kan dialogen omfatte?
- 34.5.6.3 Hvordan skal dialogen gjennomføres?
- 34.5.6.4 Dialog i flere faser
- 34.5.6.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger
- 34.5.7 Avslutning av dialogen og innlevering av tilbud
- 34.5.8 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 35.1 Innledning
- 35.2 Hva kan oppdragsgiver be om ettersending eller avklaring av?
- 35.2.1 Forhandlingsforbudet ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- 35.2.2 Når er et tilbud forbedret?
- 35.2.3 Lovlige avklaringer
- 35.3 Vesentlig avvik
- 35.4 Kvalifikasjonskrav
- 35.5 Krav til forespørselen om ettersending eller avklaring
- 35.5.1 Når kan en forespørsel om ettersending eller avklaring sendes?
- 35.5.2 Frist for ettersending og avklaring
- 35.6 Har oppdragsgiver en plikt til å avklare?
- Fotnoter
-
- 36.1 Om avvisningsreglene
- 36.1.1 Innledning
- 36.1.2 Formålet til reglene
- 36.1.3 Om den videre fremstillingen
- 36.2 Avvisning på grunn av formalfeil
- 36.2.1 Innledning
- 36.2.2 Avvisningsplikt når tilbud ikke er mottatt innen tilbudsfristen
- 36.2.3 Avvisningsplikt ved brudd på kravene til kommunikasjonsmiddel
- 36.2.4 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen ikke er mottatt innen fristen
- 36.2.5 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud ikke oppfyller kravene til utforming
- 36.3 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 36.3.1 Innledning
- 36.3.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.3.2.1 Leverandøren oppfyller ikke kvalifikasjonskravene
- 36.3.2.2 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.2.3 Det foreligger inhabilitet som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.4 Leverandøren har en urimelig konkurransefordel som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.5 Leverandøren er rettskraftig dømt eller har vedtatt et forelegg for visse straffbare forhold
- 36.3.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.3.3.1 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.3.2 Leverandøren er konkurs, gjenstand for insolvensbehandling eller under avvikling m.m.
- 36.3.3.3 Alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold m.m.
- 36.3.3.4 Det foreligger en interessekonflikt som kan ha negativ innvirkning på kontraktoppfyllelsen
- 36.3.3.5 Leverandøren har inngått avtaler med hensikt å vri konkurransen
- 36.3.3.6 Et tidligere kontraktsbrudd som er vesentlig
- 36.3.3.7 Leverandøren har gitt grovt uriktige eller misvisende opplysninger eller unnlatt å gi slike opplysninger
- 36.3.3.8 Leverandøren har forsøkt å påvirke anskaffelsesprosessen
- 36.3.3.9 Alvorlige feil som medfører tvil om leverandørens yrkesmessige integritet
- 36.3.4 Når kan det avvises?
- 36.4 Identifikasjon
- 36.4.1 Innledning
- 36.4.2 Identifikasjon mellom leverandøren og fysiske personer
- 36.4.2.1 Oppdragsgivers plikt til å foreta identifikasjon ved visse straffbare forhold
- 36.4.2.2 Oppdragsgivers rett til å foreta identifikasjon i andre tilfeller
- 36.4.3 Identifikasjon mellom leverandøren og en annen juridisk person
- 36.5 Utskiftning av underleverandører
- 36.5.1 Innledning
- 36.5.2 Utskiftning av underleverandør før kontraktsignering
- 36.5.3 Utskiftning av underleverandør etter kontraktsinngåelse
- 36.5.4 Underleverandører som leverandøren støtter seg på
- 36.6 Tiltak for å unngå avvisning – self cleaning
- 36.6.1 Innledning
- 36.6.2 Tilbydernes rett til å gjennomføre tiltak for å unngå avvisning
- 36.6.3 Hvilke tiltak kan leverandøren gjennomføre for å unngå avvisning?
- 36.6.4 Nærmere om de ulike tiltakene
- 36.6.4.1 Erstatning eller tilsagn om erstatning
- 36.6.4.2 Samarbeid med myndighetene
- 36.6.4.3 Egnede tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak
- 36.6.5 Når er tiltakene tilstrekkelige?
- 36.7 Avvisningsperiode
- 36.7.1 Innledning
- 36.7.2 Avvisningsperioden for straffbare forhold
- 36.7.3 Avvisningsperioden for visse andre forhold
- 36.8 Dokumentasjon for fravær av avvisningsgrunner
- 36.8.1 Innledning
- 36.8.2 Vandelsattest (politiattest) eller tilsvarende dokument
- 36.8.3 Skatteattest
- 36.8.4 Attest som viser at leverandøren ikke er konkurs e.l.
- 36.8.5 Det europeiske egenerklæringsskjemaet, erklæring avgitt under ed, eller avgitt forsikring
- 36.9 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 36.9.1 Innledning
- 36.9.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.9.2.1 Ikke-bindende tilbud
- 36.9.2.2. Tilbud som inneholder vesentlige avvik
- 36.9.2.3 Unormalt lave tilbud som følge av manglende oppfyllelse av bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.9.3.1 Tilbud som inneholder ikke-ubetydelige avvik eller uklarheter
- 36.9.3.2 Øvrige unormalt lage tilbud
- 36.9.3.3 Tilbud som ikke oppfyller bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3.4 Tilbud som overstiger oppdragsgivers budsjett
- 36.9.3.5 Øvrige uakseptable tilbud
- 36.10 Fremgangsmåten ved avvisning
- 36.10.1 Innledning
- 36.10.2 Når skal oppdragsgiver ta stilling til avvisningsspørsmålet?
- 36.10.3 Når kan oppdragsgiver avvise?
- 36.10.4 Kan oppdragsgiver foreta avklaringer?
- 36.10.5 Skriftlig begrunnelse om avvisning av leverandør
- Fotnoter
-
- 37.1 Meddelelse om valg av leverandør og begrunnelse
- 37.1.1 Innledning
- 37.1.2 Hvem skal motta meddelelsen?
- 37.1.3 Meddelelsens innhold
- 37.1.4 Unntak fra begrunnelsesplikten
- 37.1.5 Omgjøring av valg av leverandør
- 37.2 Karensperiode før inngåelse av kontrakt
- 37.2.1 Innledning
- 37.2.2 Karensperiodens varighet
- 37.2.3 Når utløper karensperioden?
- 37.2.4 I hvilke tilfeller gjelder ikke kravet om karensperiode?
- 37.2.4.1 Ikke plikt til å kunngjøre konkurransen
- 37.2.4.2 Bare én berørt leverandør
- 37.2.4.3 Tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning
- 37.2.5 Brudd på reglene om karensperiode
- 37.2.6 Skjæringstidspunkt for inngåelse av kontrakt
- 37.3 Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt
- 37.3.1 Generelt om suspensjon
- 37.3.2 Hvilke vilkår må være oppfylt for at suspensjonsvirkningen skal inntre?
- 37.3.3 Når inntrer og opphører suspensjon?
- 37.4 Avlysning
- 37.4.1 Innledning
- 37.4.2 Avlysningsrett
- 37.4.2.1 Overordnet om oppdragsgivers rett til å avlyse en pågående konkurranse
- 37.4.2.2 Manglende eller forfeilet konkurranse
- 37.4.2.3 Økonomiske hensyn på oppdragsgivers side
- 37.4.2.4 Endrede rammevilkår eller behov hos oppdragsgiver
- 37.4.2.5 Feil i anskaffelsesdokumentene eller underveis i konkurransen som utgjør brudd på regelverket
- 37.4.2.6 Rettslig usikkerhet
- 37.4.2.7 Typetilfeller som ikke gir avlysningsrett
- 37.4.3 Avlysningsplikt
- 37.4.3.1 Feil og uklarheter i konkurranseutvalg
- 37.4.3.2 Ulovlige kvalifikasjonskrav
- 37.4.3.3 Ulovlige tildelingskriterier
- 37.4.3.4 Særlig om brudd på plikten til å oppstille miljøkrav- og eller kriterier
- 37.4.3.5 Feil ved gjennomføringen av konkurransen
- 37.4.4 Fremgangsmåten ved avlysning
- 37.5 Anskaffelsesprotokoll
- 37.5.1 Dokumentasjonsplikten etter § 7-1
- 37.5.2 Protokollplikten
- 37.5.2.1 Plikten til å føre protokoll ved rammeavtale
- Fotnoter
-
- 38.1 Innledning
- 38.2 Rammeavtalens anvendelsesområde
- 38.3 Partene i rammeavtalen
- 38.4 Varighet
- 38.4.1 Rammeavtalers varighet
- 38.4.2 Varigheten på kontrakter tildelt under en rammeavtale
- 38.5 Rammeavtalens omfang
- 38.6 Tildeling av kontrakter under rammeavtaler
- 38.6.1 Innledning
- 38.6.2 Rammeavtaler med én leverandør
- 38.6.3 Rammeavtaler med flere leverandører
- 38.6.3.1 Innledning
- 38.6.3.2 Tildeling etter fordelingsnøkkel
- 38.6.3.3 Tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.3.4 Kombinasjon av tildeling etter fordelingsnøkkel og tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.4 Levering av oppdaterte dokumentasjonsbevis
- 38.7 Oppdeling av rammeavtaler i delavtaler
- Fotnoter
-
- 39.1 Innledning
- 39.1.1 Når passer en dynamisk innkjøpsordning?
- 39.1.2 Inndeling i kategorier
- 39.2 Etablering og administrering av dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.1 Etablering av ordningen
- 39.2.2 Opptak til en dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.3 Kvalifikasjonskrav for å delta i ordningen
- 39.2.4 Oppdragsgivers mulighet til å endre og avslutte ordningen
- 39.3 Gjennomføring av anskaffelser i en dynamisk innkjøpsordning
- 39.3.1 Invitasjon til å inngi bud
- 39.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 39.3.3 Evaluering og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 40.1 Hva er innovasjonspartnerskap?
- 40.2 Når kan innovasjonspartnerskap benyttes?
- 40.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskap
- 40.3.1 Planlegging og utforming av anskaffelsesdokumentene
- 40.3.1.1 Oppdragsgivers behov
- 40.3.1.2 Immaterielle rettigheter
- 40.3.1.3 Kvalifikasjonskrav
- 40.3.1.4 Valg av leverandør
- 40.3.1.5 Krav til beskrivelse av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 40.3.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.3.1 Utviklingsfasen
- 40.3.3.2 Innkjøpet
- Fotnoter
-
- 41.1 Innledning
- 41.2 Nærmere om endring i kontrakt
- 41.2.1 Endringer som foretas etter en endringsklausul
- 41.2.2 Endringer som medfører en begrenset prisøkning
- 41.2.3 Tilleggsleveranser
- 41.2.4 Endringer som følge av omstendigheter som oppdragsgiver ikke kunne forutse
- 41.2.5 Endring av leverandør
- 41.2.6 Endringer som ikke er vesentlige
- 41.3 Vesentlige endringer
- 41.3.1 Endring som kan ha begrenset deltakelsen eller ha forrykket konkurranseresultatet
- 41.3.2 Endringer i kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren
- 41.3.3 Endringer som utvider kontraktens omfang betydelig
- 41.3.4 Endring som gjelder skifte av leverandør
- Fotnoter
-
- 43.1 Innledning
- 43.2 Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
- 43.3 Samordnede innkjøp med oppdragsgivere fra andre EØS-stater
- 43.3.1 Anskaffelser fra innkjøpssentraler i andre EØS-stater
- 43.3.2 Anskaffelser foretatt i fellesskap av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- 43.3.2.1 Anskaffelser foretatt gjennom en juridisk enhet etablert av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- Fotnoter
-
-
-
- 44.1 Innledning
- 44.2 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdien
- 44.3 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdien
- 44.3.1 Innledning
- 44.3.2 Hvordan skal konkurransen gjennomføres?
- 44.3.3 Særtrekkene ved helse- og sosialtjenester
- 44.3.4 Krav om kunngjøring
- 44.3.4.1 Kunngjøring av konkurransen
- 44.3.4.2 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 44.3.4.3 Intensjonskunngjøring
- 44.3.5 Kommunikasjon
- 44.3.6 Meddelelses- og begrunnelsesplikt
- 44.3.7 Dokumentasjon av anskaffelsen
- 44.4 Brukervalg
- 44.4.1 Innledning
- 44.4.2 Brukervalg som tildelingskriterium
- 44.4.3 Brukervalg som avropsmekanisme
- 44.5 Kontraktslengde
- 44.6 Reserverte kontrakter for visse helse- og sosialtjenester
- 44.7 Kontrakter som reserveres for ideelle organisasjoner
- 44.7.1 Innledning
- 44.7.2 Nærmere om vilkårene for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner
- 44.7.2.1 Ideell organisasjon
- 44.7.2.2 Reservasjonen må bidra til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet
- 44.7.3 Gjennomføring av konkurransen
- 44.8 Reserverte kontrakter for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer
- Fotnoter
-
-
-
- 45.1 Innledning
- 45.2 Klage til oppdragsgiver
- 45.3 Klage til Klagenemda for offentlige anskaffelser
- 45.3.1 Om klagenemnda
- 45.3.2 Sakstyper
- 45.3.2.1 Innledning
- 45.3.2.2 Rådgivende saker
- 45.3.2.2.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.2.2 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3 Gebyrsaker – hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 45.3.2.3.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.3.2 I hvilke tilfeller skal eller kan KOFA ilegge overtredelsesgebyr?
- 45.3.2.3.3 Intensjonskunngjøring
- 45.3.2.3.4 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3.5 Domstolkontroll
- 45.4 Klage til EFTAs overvåkingsprogram
- 45.5 Erstatning
- 45.6 Begjæring om midlertidig forføyning
- 45.6.1 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 45.7 Sanksjoner for brudd på anskaffelsesregelverket
- 45.7.1 Om anskaffelseslovens sanksjoner
- 45.7.2 For hvilke brudd skal eller kan retten idømme sanksjoner?
- 45.7.2.1 Ulovlige direkte anskaffelser
- 45.7.2.2 Tildeling av kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med prosedyrereglene
- 45.7.2.3 Brudd på prosedyrereglene samtidig med brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.2.3.1 Kontrakter over EØS-terskelverdi
- 45.7.2.3.2 Kontrakter over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdi
- 45.7.2.4 Andre brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.3 Hvilke sanksjoner skal idømmes
- 45.7.3.1 Kontrakt uten virkning
- 45.7.3.2 Nærmere om de alternative sanksjonene
- 45.7.4 Unntak fra kravet om sanksjoner
- 45.7.4.1 Unntak ved vesentlige hensyn til allmennhetens interesser
- 45.7.4.2 Unntak ved intensjonskunngjøring
- 45.7.4.3 Unntak ved overholdelse av en frivillig karensperiode
- 45.7.5 Søksmålsfrister
- 45.7.5.1 Den generelle søksmålsfristen på 2 år
- 45.7.5.2 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 45.7.5.3 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved en kunngjort konkurranse og meddelelse om at kontrakt er inngått
- 45.7.5.4 Søksmålsfristen avbrytes ved klage til KOFA
- Fotnoter
-
Kapittel 32
32. Kunngjøringer
Dette kapitelet inneholder veiledning om kunngjøring på Doffin og TED og gir oversikt over ulike kunngjøringsskjemaer.
32.1 Innledning
Kunngjøring regnes som et av de viktigste virkemidlene for å sikre at oppdragsgiver opptrer i samsvar med de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Ved å kunngjøre anskaffelsene har oppdragsgiver mulighet til å nå ut til et stort marked. Markedet vil kunne respondere og alle interesserte leverandører vil kunne inngi tilbud. Dette vil kunne gi oppdragsgiver flere valgmuligheter når det kommer til pris og kvalitet. Den enkelte leverandør vil også være klar over at alle konkurrenter kan inngi tilbud, og dermed søke å gi det beste tilbudet.
Kunngjøringen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at potensielle leverandører kan få et inntrykk av anskaffelsens karakter og omfang og ut fra dette vurdere om de vil delta i konkurransen.
Kunngjøringen utarbeides på eForms-format i egnet verktøy, for eksempel et konkurransegjennomføringsverktøy. Datafeltene i kunngjøringsskjemaene fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet.
32.2 Hvor skal det kunngjøres?
Alle oppdragsgivere og leverandører kan få tilgang til den norske kunngjøringsdatabasen Doffin (database for offentlige innkjøp) og den europeiske kunngjøringsdatabasen TED (Tenders Electronic Daily).
Oppdragsgivere kan sende kunngjøringer til Doffin ved bruk av et egnet digitalt system, for eksempel et konkurransegjennomføringsverktøy.((1^Konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) er en programvare oppdragsgiver har for å helt eller delvis gjennomføre digitale konkurranser.)) Doffin videresender relevante kunngjøringer til TED. Alle kunngjøringer på Doffin og TED er fritt og åpent tilgjengelig for alle.
Alle kunngjøringer på Doffin, som også er kunngjort på TED, vil ha en lenke til TED-kunngjøringen.
Det finnes en veiledning om bruk av kunngjøringsskjemaene og oversikt over disse.
32.3 Hvorfor er CPV-koden så viktig?
Oppdragsgiver skal fylle ut CPV-koder i kunngjøringsskjemaet for å beskrive hvilke ytelser som skal anskaffes. En CPV-kode (Common Procurement Vocabulary) er et referansenummer som viser til EU-kommisjonens felles klassifikasjon for offentlige anskaffelser.((2^Jf. § 4-4 bokstav e)) Formålet med bruk av CPV-koder er å standardisere betegnelsene som oppdragsgiverne bruker til å beskrive hvilken ytelse de skal anskaffe.
Leverandører kan sortere kunngjøringer etter CPV-koder for å finne anskaffelser som er relevante for dem. Kunngjøringen bør derfor være utformet slik at potensielle leverandører raskt ser om konkurransen er av interesse, uten at de trenger å laste ned alle dokumentene. Kunngjøringen skal inneholde CPV-koder som tilstrekkelig beskriver hele anskaffelsen.((3^Jf. Rt. 2008 s. 982Catch avsnitt 38 og 39))
32.4 Når er det kunngjøringsplikt?
Hovedregelen er at alle anskaffelser som har en anslått verdi over EØS-terskelverdiene i § 5-3 skal kunngjøres. Dette gjelder anskaffelse av alle ytelser, nemlig varer, tjenester, bygge- og anleggsarbeider, særlige tjenester og helse- og sosialtjenester, samt plan- og designkonkurranser.
Det er gjort noen unntak fra hovedregelen om plikten til å kunngjøre konkurranse i §§ 13-3 og 13-4. Unntakene fra kunngjøringsplikten skal tolkes restriktivt.
En oversikt over hvilke kunngjøringsskjemaer som skal brukes finnes i tabellen nedenfor i punkt 32.6.1.
Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS-terskelverdi er beskrevet i punkt 32.5.
32.4.1 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
Med ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt etter regelverket. Begrepet er dermed knyttet opp til brudd på kunngjøringsplikten. Dette regnes som et særlig grovt brudd på regelverket siden det unndrar kontrakten fra åpen konkurranse.((4^Se for eksempel EU-domstolens avgjørelse i sak C-23/20 Simonsen & Weel avsnitt 85))
En ulovlig direkte anskaffelse kan også foreligge der oppdragsgiver bare har kunngjort konkurransen i Doffin når det etter regelverket foreligger en plikt til å kunngjøre i TED- databasen. Dette er problematisk, fordi utenlandske leverandører ikke følger med på det som kunngjøres i Doffin og derfor ikke vil kunne respondere på kunngjøringen. Se punkt 45.3.2.3 for nærmere omtale av ulovlige direkte anskaffelser.
32.5 Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS- terskelverdiene
Etter anskaffelsesforskriften § 21-1 skal kunngjøring av anskaffelser over EØS-terskelverdiene publiseres både på Doffin og TED.
Kunngjøringen sendes til Doffin. Doffin videresender deretter kunngjøringen til TED-databasen. Kunngjøringen skal utarbeides både på norsk og ett av de offisielle EU-språkene. Det er bare kunngjøringen på EU-språket som er autentisk. Doffin tilbyr en automatisert oversettingstjeneste fra norsk til engelsk som kan benyttes som et utkast. Det er oppdragsgiver som er ansvarlig for at innholdet i kunngjøringen er korrekt.
En kunngjøring som ikke er i samsvar med kunngjøringsreglene kan avvises av Doffin.((5^Jf. § 21-1 tredje ledd))
Oppdragsgiver skal kunne dokumentere hvilken dato kunngjøringen sendes til TED- databasen.(( 6^Jf. § 21-1 fjerde ledd)) Dette har en praktisk funksjon siden minimumsfristene i anskaffelsesforskriften kapittel 20 er knyttet opp mot denne datoen. Fristberegningen skal begynne dagen etter at kunngjøringen oversendes til TED-databasen.((7^Jf. FOR-1992-12-04-910 § 1 artikkel 3 nr. 1 andre punkt))
Oppdragsgiver må ved fastsettelsen av frister ta høyde for at det kan ta noen dager fra tidspunktet kunngjøringen sendes til Doffin, til den oversendes til TED-databasen. Nærmere informasjon om Doffin sin funksjonalitet og behandling av kunngjøringer kan finnes i de til enhver tid oppdaterte bruksvilkårene til Doffin på doffin.no.
Etter bestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 21-1 femte ledd skal kunngjøringen, eller opplysningene i den, ikke publiseres i Doffin eller på annen måte gjøres kjent nasjonalt før den dagen de publiseres i TED-databasen. Grunnen er at alle leverandører skal ha samme mulighet til å gjøre seg kjent med anskaffelsesdokumentene samtidig. Hvis TED-databasen likevel ikke publiserer kunngjøringen innen 48 timer etter at oppdragsgiver har mottatt bekreftelse på mottak av kunngjøringen, kan kunngjøringen publiseres nasjonalt. Den nasjonale kunngjøringen skal ikke inneholde andre opplysninger enn dem som blir publisert i TED- databasen eller på en kjøperprofil.
32.6 Oversikt over kunngjøringstyper
32.6.1 Oversikt over kunngjøringsskjema
Tabellen nedenfor viser hvilke kunngjøringsskjemaer (form) oppdragsgiver skal benytte ved kunngjøring over EØS-terskelverdi.
| Hvilken type anskaffelser: | Kunngjøringsskjema i Doffin/TED |
|---|---|
| Anskaffelser av varer, tjenester, bygge- og anleggsarbeid over EØS-terskelverdiene i § 5-3. | Veiledende kunngjøring Veiledende kunngjøring for å redusere tidsfrister Forhåndskunngjøring, kun for ikke-statlige oppdragsgivere ved begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring Alminnelig kunngjøring Kontraktsinngåelse Kunngjøring av bruk av kjøperprofil Kunngjøring av endringer i en allerede publisert kunngjøring eller tilleggsinformasjon Intensjonskunngjøring Kunngjøring av endring i en inngått kontrakt |
32.6.2 Forhåndskunngjøring
Oppdragsgiver har muligheten til å kunngjøre konkurranse ved bruk av en forhåndskunngjøring. Bruk av forhåndskunngjøring er regulert i § 21-2 andre ledd.
En forhåndskunngjøring kan gi oppdragsgiver større fleksibilitet, blant annet ved at oppdragsgiver kan kunngjøre samlet flere planlagte anskaffelser i en tid fremover. Det stilles ikke like høye krav til hvilke opplysninger som må med i en forhåndskunngjøring som til en alminnelig kunngjøring, men den må være kunngjort tidligst 12 måneder og senest 35 dager før fristen for å levere tilbud.
Kunngjøringen skal angi at kontrakten vil bli inngått uten annen kunngjøring av konkurransen, og at interesserte leverandører inviteres til å melde sin interesse. Når den konkrete anskaffelsesprosedyren iverksettes skal oppdragsgiver skriftlig og samtidig invitere leverandørene som har meldt sin interesse, til å bekrefte interessen.((8^Jf. § 23-2 andre ledd))
En forhåndskunngjøring skiller seg fra en veiledende kunngjøring, jf. punkt 32.6.5, ved at forhåndskunngjøringen brukes som en kunngjøring av konkurransen. Det vil si at oppdragsgiver bruker den som den eneste og endelige kunngjøringen.
32.6.2.1 Hvem kan benytte seg av en forhåndskunngjøring?
Etter anskaffelsesforskriften del III er det kun ikke-statlige oppdragsgivere, dvs. kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer, som kan bruke forhåndskunngjøring.((9^Jf. § 21-1 andre ledd)) Kunngjøringen kan bare brukes ved begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring.
32.6.3 Kunngjøring av endring i inngått kontrakt
Det kan oppstå flere situasjoner hvor det kan være aktuelt for oppdragsgiver å gjøre endringer i en inngått kontrakt. Oppdragsgiver vil for noen av disse endringene ha en kunngjøringsplikt.((10^Jf. § 28-1 tredje ledd, jf. første ledd bokstav c og d)) Dette er henholdsvis endringer som gjelder oppdragsgivers behov for å få nødvendige tilleggsleveranser fra den opprinnelige leverandøren, og nødvendige endringer som følge av omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse.
32.6.4 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
Alminnelig kunngjøring er den vanligste kunngjøringstypen og er regulert i § 21-2 første ledd.
Selve kunngjøringsskjemaet etterspør detaljert informasjon om anskaffelsen som skal lyses ut, herunder kvalifikasjonskrav, kontraktsvilkår, bruk av prosedyre og informasjon om klagebehandling. Oppdragsgiver må påse at alle obligatoriske felter i kunngjøringsskjemaene fylles ut.
32.6.5 Veiledende kunngjøring
Oppdragsgiver kan publisere en veiledende kunngjøring, jf. § 21-3. I stedet for å publisere den veiledende kunngjøringen i Doffin og TED-databasen, kan den publiseres på oppdragsgivers kjøperprofil.((11^Jf. § 21-4)) For omtale av kjøperprofil se punkt 32.6.6.
Formålet med en veiledende kunngjøring er å informere tidlig om og forberede markedet på kommende konkurranser. Oppdragsgiver kan ikke kunngjøre en konkurranse ved bruk av en veiledende kunngjøring, men siden markedet har fått «et forvarsel» kan oppdragsgiver forkorte fristen for innlevering av tilbud når oppdragsgiver senere publiserer en alminnelig kunngjøring. Hvis oppdragsgiver ønsker å benytte seg av muligheten til å forkorte tilbudsfristen, skal vilkårene i fristbestemmelsene § 20-2 andre ledd og § 20-3 fjerde ledd være oppfylt.
Oppdragsgivere som ønsker å gjennomføre markedsundersøkelser for å forberede anskaffelsen og gi informasjon til leverandørene om sine planer og behov, jf. § 12-1, kan benytte en veiledende kunngjøring til dette formålet. En veiledende kunngjøring som er brukt for å invitere til dialog forplikter ikke oppdragsgiver til senere å kunngjøre en konkurranse.
32.6.6 Kunngjøring på kjøperprofil
En oppdragsgiver kan opprette en kjøperprofil på sin internettside som kan inneholde opplysninger om sine anskaffelser, inkludert opplysninger om pågående konkurranser, planlagte anskaffelser, inngåtte kontrakter og avlyste konkurranser. Bestemmelsen om kunngjøring på kjøperprofil er å finne i anskaffelsesforskriften § 21-4.
Når oppdragsgiver bruker kjøperprofilen til å publisere veiledende kunngjøringer, jf. § 21-3 andre ledd, skal oppdragsgiver publisere en kunngjøring av bruken av kjøperprofilen. Oppdragsgiver kan ikke publisere veiledende kunngjøringer på sin kjøperprofil før den dagen kunngjøringen av bruken av kjøperprofilen sendes til TED-databasen. Oppdragsgiver skal angi datoen for oversendelsen av kunngjøringen til TED-databasen på kjøperprofilen.
32.6.7 Intensjonskunngjøring
Bestemmelsene om intensjonskunngjøring er å finne i § 21-5. Dersom oppdragsgiver mener at det finnes hjemmel til å inngå en kontrakt direkte, uten å kunngjøre konkurransen i samsvar med kunngjøringsreglene, kan oppdragsgiver etter at valget av leverandør er besluttet, kunngjøre at kontrakten vil bli inngått ved en intensjonskunngjøring.
Etter at kontrakten er inngått skal oppdragsgiver kunngjøre kontraktsinngåelsen.((12^Se punkt 32.6.8))
Formålet med en intensjonskunngjøring er å gi oppdragsgiver muligheten til å informere markedet om sin intensjon om å inngå en kontrakt. En slik kunngjøring gir de som mener at oppdragsgiver ikke har hjemmel til å inngå kontrakt direkte, en mulighet til å gripe inn i prosessen. Det kan for eksempel skje ved å stille spørsmål til oppdragsgiver om den planlagte kontraktsinngåelsen, eller ta rettslige skritt etter anskaffelsesloven.
32.6.7.1 I hvilke tilfeller kan oppdragsgiver publisere en intensjonskunngjøring?
For anskaffelser etter anskaffelsesforskriften del III vil det være relevant dersom vilkårene for bruk av konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring((13^Jf. § 13-3)) eller for bruk av anskaffelser uten konkurranse((14^Jf. § 13-4)) er oppfylt.
Det vil også være relevant å foreta en intensjonskunngjøring dersom oppdragsgiver mener at anskaffelsen ligger utenfor virkeområdet til anskaffelsesregelverket, for eksempel fordi kontrakten gjelder samarbeid i offentlig sektor etter forskriftens kapittel 3 eller fordi en av unntaksbestemmelsene i kapittel 2 kommer til anvendelse.
32.6.7.2 Hva er de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring?
En oppdragsgiver som publiserer en intensjonskunngjøring og tidligst inngår kontrakten etter utløpet av ti dager regnet fra dagen etter datoen for kunngjøringen, kan sikre seg mot at retten idømmer lovens sanksjoner for ulovlige direkte anskaffelser.((15^Jf. anskaffelsesloven §§ 13 andre ledd og 14 fjerde ledd)) Publisering av en intensjonskunngjøring kan også forhindre at KOFA ilegger overtredelsesgebyr for ulovlig direkte anskaffelse.((16^Jf. anskaffelsesloven § 12 andre ledd)) Det presiseres imidlertid at oppdragsgiver er underlagt et aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring.((17^Se punkt 32.6.7.3))
Bakgrunnen for regelen er at når oppdragsgiver har intensjonskunngjort så har oppdragsgiver sørget for åpenhet om kontraktsinngåelsen og gitt potensielle leverandører og andre muligheten til å stoppe anskaffelsen.
DFØ presiserer at både domstolen og KOFA alltid vil ha adgang til å behandle en sak med påstand om en ulovlig direkte anskaffelser og eventuelt konstatere regelbrudd, selv om oppdragsgiver har publisert en intensjonskunngjøring.
32.6.7.3 Aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring
Oppdragsgiver er underlagt et aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring ved at beslutninger om at en anskaffelse er unntatt fra kunngjøringsplikt må kunne begrunnes. Her må oppdragsgiver fylle ut tekst i selve intensjonskunngjøringsskjemaet. Dette innebærer at selv om oppdragsgiver har publisert en intensjonskunngjøring så vil KOFA eller domstolene kunne ilegge sanksjoner for ulovlige direkte anskaffelser dersom klageinstansen kommer frem til at aktsomhetskravet ikke er oppfylt.
Dette følger av EU-domstolens avgjørelse i sak C-19/13 Fastweb. Oppdragsgiver hadde her publisert en intensjonskunngjøring for bruk av en nasjonal bestemmelse som tilsvarer «eneleverandørunntaket» i § 13-4 bokstav b. EU-domstolen måtte ta stilling til om publiseringen forhindret den nasjonale klageinstansen fra å kjenne kontrakten uten virkning.
EU-domstolen kom frem til at det stilles et krav til at intensjonskunngjøringen skal inneholde en klar og utvetydig begrunnelse for oppdragsgivers beslutning om å inngå kontrakt uten forutgående kunngjøring. Begrunnelsen skal være egnet til dels å sette potensielle leverandører i stand til å vurdere lovligheten av beslutningen, og dels sette klageinstansen i stand til å utøve effektiv kontroll. EU-domstolen kom også frem til at det gjelder en plikt for den nasjonale klageinstansen til å undersøke om oppdragsgiver har vist nødvendig aktsomhet i sin vurdering.
32.6.8 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
En kunngjøring av kontraktsinngåelse er en meddelelse til markedet om hvilken leverandør som har fått kontrakten. Slike kunngjøringer bidrar til åpenhet og kan både forebygge og avdekke korrupsjon.
Oppdragsgiver har plikt til å kunngjøre alle kontraktsinngåelser for anskaffelser over EØS- terskelverdiene.
Plikten til å kunngjøre kontraktsinngåelsen gjelder også for de anskaffelsene oppdragsgiver har kunngjort ved bruk av en intensjonskunngjøring etter § 21-5. Uavhengig av om det er benyttet intensjonskunngjøring eller ikke skal oppdragsgiver kunngjøre kontraktsinngåelsen ved bruk av anskaffelsesprosedyrene konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring etter § 13-3 og anskaffelse uten konkurranse etter § 13-4. Dersom oppdragsgiver kunngjør inngåelsen av kontrakt i disse tilfellene, kan de som mener at oppdragsgiver har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse kun reise søksmål om sanksjoner etter anskaffelsesloven innen 30 dager fra kunngjøringen.((18^Jf. anskaffelsesloven § 15 femte ledd, jf. § 13 første ledd bokstav a eller § 14 første ledd bokstav b)) Etter at denne fristen er utløpt kan det ikke reises søksmål.
Oppdragsgiver skal kunngjøre kontraktsinngåelsen snarest og senest 30 dager etter at kontrakten ble inngått.((19^Jf. § 21-6))
I tillegg gjelder det regler for kunngjøring av kontraktsinngåelse i følgende tilfeller:
- En oppdragsgiver som avslutter en dynamisk innkjøpsordning, skal kunngjøre dette ved bruk av en kunngjøring av kontraktsinngåelse.((20^Jf. § 26-5 tredje ledd))
- Dersom konkurransen er kunngjort ved en forhåndskunngjøring og oppdragsgiver ikke vil inngå flere kontrakter i tidsrommet som forhåndskunngjøringen dekker, skal oppdragsgiver angi dette i kunngjøringen av kontraktsinngåelsen.((21^Jf. § 21-6 tredje ledd))
Det samme kunngjøringsskjemaet skal brukes dersom oppdragsgiver ønsker å informere markedet om manglende kontraktsinngåelse, for eksempel fordi det ikke kom inn noen tilbud.
Det er ikke plikt til å kunngjøre inngåelse av kontrakter under rammeavtaler.
Oppdragsgiver kan unnta visse opplysninger ved publisering av kunngjøringen dersom en offentliggjøring vil hindre håndheving av regler eller på annen måte være i strid med offentlige interesser, skade bestemte offentlige eller private virksomheters legitime økonomiske interesser eller skade konkurransen mellom leverandørene.((22^Jf. § 21-6 fjerde ledd))
32.6.9 Endringskunngjøring
Oppdragsgiver har mulighet til å kunngjøre endringer i en allerede publisert kunngjøring eller komme med tilleggsinformasjon gjennom en endringskunngjøring. Regelverket inneholder ikke bestemmelser som regulerer bruk av denne kunngjøringstypen. Selve kunngjøringsskjemaet inneholder en påminnelse til oppdragsgiver om at dersom rettelser eller endringer i kunngjøringen medfører betydelige endringer i konkurransevilkårene, er det nødvendig å forlenge tidsfristene eller lyse ut konkurransen på nytt.
Fotnoter
1Konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) er en programvare oppdragsgiver har for å helt eller delvis gjennomføre digitale konkurranser.
2Jf. § 4-4 bokstav e
3Jf. Rt. 2008 s. 982Catch avsnitt 38 og 39
4Se for eksempel EU-domstolens avgjørelse i sak C-23/20 Simonsen & Weel avsnitt 85
5Jf. § 21-1 tredje ledd
6Jf. § 21-1 fjerde ledd
7Jf. FOR-1992-12-04-910 § 1 artikkel 3 nr. 1 andre punkt
8Jf. § 23-2 andre ledd
9Jf. § 21-1 andre ledd
10Jf. § 28-1 tredje ledd, jf. første ledd bokstav c og d
11Jf. § 21-4
12Se punkt 32.6.8
13Jf. § 13-3
14Jf. § 13-4
15Jf. anskaffelsesloven §§ 13 andre ledd og 14 fjerde ledd
16Jf. anskaffelsesloven § 12 andre ledd
17Se punkt 32.6.7.3
18Jf. anskaffelsesloven § 15 femte ledd, jf. § 13 første ledd bokstav a eller § 14 første ledd bokstav b
19Jf. § 21-6
20Jf. § 26-5 tredje ledd
21Jf. § 21-6 tredje ledd
22Jf. § 21-6 fjerde ledd