-
-
- 2.1 Hvem skal følge anskaffelsesforskriften?
- 2.1.1 Stat, fylkeskommuner og kommuner
- 2.1.2 Offentligrettslige organer
- 2.1.2.1 Organet må være opprettet for å tjene allmenhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter
- 2.1.2.2. Organet må være organisert som et selvstendig rettssubjekt
- 2.1.2.3 Organet må være tilstrekkelig tilknyttet til det offentlige
- 2.1.3 Sammenslutninger med statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter eller offentligrettslige organer
- 2.2 Hvilke anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.1 Hvilke typer anskaffelser er omfattet av anskaffelsesforskriften?
- 2.2.2 Hva er en kontrakt?
- 2.2.2.1 Innledning
- 2.2.2.2 Kravet om gjensidig bebyrdende avtale
- 2.2.2.3 Kravet om skriftlighet
- 2.2.2.4 Avgrensning mot ensidig tilskudd
- 2.2.2.5 Avgrensning mot gaver
- 2.3 Hvem er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket?
- Fotnoter
-
- 3.1 Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige
- 3.1.1 Innledning
- 3.1.2 Bestemmelsens formål
- 3.1.3 EØS-avtalen artikkel 123
- 3.1.4 Anskaffelser som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak
- 3.1.5 Anskaffelser som kan unntas for å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser
- 3.1.6 Videre veiledning
- 3.2 Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av en enerett
- 3.2.1 Innledning
- 3.2.2 Unntakets formål
- 3.2.3 Anskaffelsen må gjelde en tjenestekontrakt
- 3.2.4 Krav om offentlig oppdragsgiver
- 3.2.5 Enerett tildelt gjennom lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak
- 3.2.6 Eneretten må være forenlig med EØS-avtalen
- 3.2.3.1 Tvingende allmenne hensyn
- 3.2.3.2 Forholdsmessighet ved tildelingen
- 3.3 Unntak for erverv eller leie av fast eiendom
- 3.3.1 Innledning
- 3.3.2 Unntakets formål
- 3.3.3 Hvilke tilfeller omfattes av unntaksbestemmelsen?
- 3.3.3.1 Leie og bygge- og anleggsaktiviteter
- 3.3.3.2 Leie og tilknyttede tjenester
- 3.4 Unntak for utøvelse av offentlig myndighet
- 3.4.1 Innledning
- 3.4.2 Hvilke tjenestekontrakter omfattes av unntaket
- 3.4.3.1 Nærmere henvisning til EØS-avtalen
- 3.4.3.2 Vurderingen av offentlig myndighetsutøvelse
- 3.4.3 Særlig utøving av tvang
- 3.5 Unntak for kontrakter om forsikrings- og utviklingstjenester
- 3.5.1 Innledning
- 3.5.2 Hva er en forsknings- og utviklingstjeneste?
- 3.5.3 Nærmere om vilkårene i § 2-5 andre ledd
- 3.5.3.1 Innledning
- 5.3.3.2 Utbyttet tilfaller oppdragsgiver fullt ut til bruk i sin virksomhet
- 3.5.3.3 Oppdragsgiver betaler fullt ut for tjenesten
- 3.5.4 Kort om forholdet til statsstøtte
- 3.5.5 Kort om forholdet til blandede anskaffelser
- Fotnoter
-
- 4.1 Innledning
- 4.2 Egenregi
- 4.2.1 Egenregi i staten
- 4.3 Utvidet egenregi
- 4.3.1 Kontrollkriteriet
- 4.3.1.1 Generelt
- 4.3.1.2 Leverandørens selvstendighet
- 4.3.1.3 Leverandørens markedsorientering
- 4.3.1.4 Kontroll gjennom andre rettssubjekter
- 4.3.2 Aktivitetskriteriet
- 4.3.3 Private eierandeler
- 4.3.4 Omvendt egenregi og tildeling til søsterselskaper
- 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll
- 4.4 Samarbeidsavtaler
- 4.5 Samarbeid som ikke bygger på kontrakt
- Fotnoter
-
- 5.1 Innledning
- 5.2 Hvilke terskelverdier gjelder?
- 5.2.1 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 5.2.2 Del I – alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser
- 5.2.3 Del II - anskaffelser mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi
- 5.2.4 Del III – anskaffelser over EØS-terskelverdiene
- 5.2.5 Del IV – anskaffelser om helse- og sosialtjenester
- 5.2.6 Del V – plan- og designkonkurranser
- 5.3 Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
- 5.3.1 Nærmere om beregning av anskaffelsens verdi
- 5.3.2 Tidspunktet for beregningen
- 5.3.3 Oppdeling av kontrakter og vurderingen av om det er én eller flere anskaffelser
- 5.3.4 Oppdragsgiver består av flere atskilte driftsenheter
- 5.3.5 Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger
- 5.3.6 Innovasjonspartnerskap
- 5.3.7 Bygge- og anleggskontrakter
- 5.3.8 Delkontrakter
- 5.3.9 Vare- og tjenestekontrakter som inngås regelmessig eller fornyes innenfor et bestemt tidsrom
- 5.3.10 Kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp
- 5.3.11 Visse kontrakter om forsikringstjenester, banktjenester og andre finansielle tjenester og prosjekteringstjenester
- 5.3.12 Tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris
- 5.3.13 Plan- og designkonkurranser
- Fotnoter
-
- 6.1 Innledning
- 6.2 Blandede anskaffelser av ytelser som alle er omfattet av anskaffelsesforskriften
- 6.2.1 Når minst en av ytelsene er bygge- og anleggsarbeider
- 6.2.2 Når ytelsene er ulike typer tjenester og varer
- 6.2.3 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.2.3.1 Når kan en ytelse skilles fra en annen på en objektiv måte?
- 6.3 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av forskriften og delvis er unntatt anskaffelsesregelverket
- 6.3.1 Anskaffelser hvor ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.2 Anskaffelser hvor ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.3.3 Kontrakten inneholder elementer som er omfattet av EØS-avtalens artikkel 123
- 6.4 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis er knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter
- 6.4.1 Når oppdragsgiver velger å inngå separate kontrakter
- 6.4.2 Når oppdragsgiver velger å inngå en blandet kontrakt
- 6.4.3 Når det er objektivt umulig å avgjøre hvilken aktivitet anskaffelsen i hovedsak er beregnet for
- 6.4.4 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.5 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis innebærer en konsesjon
- 6.5.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.5.3 Når anskaffelsen inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av anskaffelsesforskriften og delvis inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer
- 6.6.1 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av FOSA
- 6.6.1.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.1.2 Når ytelsen ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2 Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av EØS-avtalen artikkel 123
- 6.6.2.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- 6.6.2.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte
- Fotnoter
-
- 7.1 Overordnet om de grunnleggende prinsippene
- 7.1.1 Hva er de grunnleggende prinsippene og hvilken funksjon har disse?
- 7.1.2 Hvilke grunnleggende prinsipper gjelder i norsk rett?
- 7.1.3 Ved hvilke anskaffelser gjelder de grunnleggende prinsippene?
- 7.1.4 Anskaffelser under 100.000 kroner
- 7.2 Forholdsmessighetsprinsippet
- 7.3 Konkurranseprinsippet
- 7.4 Likebehandlingsprinsippet
- 7.4.1 Hva er prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet?
- 7.4.2 Hva er det generelle likebehandlingsprinsippet?
- 7.5 Prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet
- 7.5.1 Forutberegnelighet
- 7.5.2 Etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
- 8.1 Innledning
- 8.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.1 Innledning
- 8.2.2 Dokumentasjonsplikten
- 8.2.3 Protokollplikten
- 8.3 Kravet om skatteattest
- 8.4 Offentlighet og taushetsplikt
- 8.4.1 Innledning
- 8.4.2 Oppdragsgivere som er omfattet av offentleglova
- 8.4.3 Oppdragsgivere som ikke er omfattet av offentleglova
- 8.4.4 Innsyn etter miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven
- 8.4.5 Unntak fra offentleglova
- 8.4.6 Nærmere om unntaket for taushetsbelagte opplysninger
- 8.4.6.1 Innledning
- 8.4.6.2 Nærmere om opplysningens art
- 8.4.6.3 Betydningen av forretningshemmelighetsloven
- 8.4.6.4 Nærmere om vurderingen knyttet til om det er av konkurransemessig betydning at opplysningen blir offentlig
- 8.4.6.5 Nærmere om unntak fra innsyn i priser
- 8.4.7 Nærmere om unntaket av hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon
- 8.4.7.1 Unntak fra innsyn utfra hensynet til en forsvarlig gjennomføring av et organs økonomiforvaltning
- 8.4.7.2 Unntak fra innsyn for protokoll og tilbud frem til valg av leverandør
- 8.5 Habilitet
- 8.6 Frister
- 8.6.1 Innledning
- 8.6.2 Beregning av kunngjøringsfrister
- 8.7 Innkjøpssentraler
- 8.7.1 Innledning
- 8.7.2 Anskaffelser fra eller gjennom innkjøpssentraler
- 8.8 Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
- 8.8.1 Innledning
- 8.8.2 Plikt til å ivareta klima og miljø
- 8.8.2.1 Innledning
- 8.8.2.2 Hovedregel om at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent
- 8.8.2.3 Kombinasjon av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen
- 8.8.2.4 Tildelingskriterier i prioritert rekkefølge
- 8.8.2.5 Reglene for de øvrige delene av regelverket
- 8.8.3 Unntak – klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen
- 8.8.3.1 Innledning
- 8.8.3.2 Dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.3.3 Dersom klima og miljø ikke prioriteres blant de tre høyeste tildelingskriteriene
- 8.8.4 Unntak – anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- 8.8.5 Krav til begrunnelse
- 8.8.5.1 Innledning
- 8.8.5.2 Begrunnelse ved unntak for krav som gir bedre klima- og miljøeffekt
- 8.8.5.3 Begrunnelse ved unntak for anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning
- Fotnoter
-
- 9.1 Innledning
- 9.2 Hvilke regler gjelder ved del I-anskaffelser
- 9.3 De grunnleggende prinsippenes betydning ved gjennomføringen av del I-anskaffelser
- 9.3.1 Forholdsmessighetsprinsippet
- 9.3.2 Prinsippet om konkurranse
- 9.3.3 Prinsippet om forutberegnelighet
- 9.3.4 Likebehandlingsprinsippet
- 9.3.5 Prinsippet om etterprøvbarhet
- Fotnoter
-
-
-
- 10.1 Innledning
- 10.2 Unntak fra del II for tilfeller som er omfattet av § 5-2
- 10.2.1 Oppdragsgiver kan bare inngå kontrakt med en bestemt leverandør
- 10.2.2 Oppdragsgiver kan inngå kontrakt på grunnlag av et usedvanlig fordelaktig tilbud
- 10.2.3 Uforutsette omstendigheter gjør at anskaffelsen ikke kan utsettes
- 10.2.4 Uforutsette omstendigheter gjør det strengt nødvendig å anskaffe tilleggsytelser fra samme leverandør
- 10.2.5 Oppdragsgiver inngår kontrakt etter en mislykket åpen eller begrenset tilbudskonkurranse
- 10.2.6 Gjelder varer eller tjenester som kjøpes på børs, råvarebørs eller lignende marked
- 10.2.7 Gjelder dekningskjøp som er nødvendige
- 10.3 Unntak fra del II for anskaffelser av særlige tjenester
- Fotnoter
-
- 11.1 Dialog med markedet
- 11.2 Konkurransegrunnlaget
- 11.2.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 11.2.2 Konkurransegrunnlagets innhold
- 11.2.3 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig
- 11.2.4 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 11.2.4.1 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 11.3 Kravspesifikasjoner
- 11.4 Merkeordninger
- 11.5 Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon
- 11.5.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 11.5.2 Hvilke kvalifikasjonskrav kan oppdragsgiver stille?
- 11.5.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 11.5.3.1 Attester utstedt av uavhengige organer som dokumentasjon
- 11.5.4 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- 11.5.5 Støtte fra andre virksomheter
- 11.6 Reserverte kontrakter
- 11.7 Utvelgelse av leverandører
- 11.8 Egenerklæring
- 11.9 Tildelingskriterier
- 11.10 Kontraktsvilkår
- 11.11 Begrensning av antallet ledd i leverandørkjeden
- 11.12 Frister
- 11.12.1 Frister for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen og tilbud
- 11.12.2 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 11.12.3 Når kan fristene forkortes?
- 11.13 Kunngjøring
- 11.13.1 Innledning
- 11.13.2 Når er det kunngjøringsplikt etter del II?
- 11.13.3 Anskaffelser av særlige tjenester
- 11.13.4 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 11.13.5 Oversikt over kunngjøringstyper for del II
- 11.13.5.1 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 11.13.5.2 Forhåndskunngjøring
- 11.13.5.3 Intensjonskunngjøring
- 11.13.5.4 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 12.1 Anskaffelsesprosedyrer i del II
- 12.1.1 Prosedyrene åpen og begrenset tilbudskonkurranse
- 12.1.2 På hvilket tidspunkt må oppdragsgiver beslutte om han skal ha dialog med leverandørene
- 12.1.3 Planleggingen av dialogen
- 12.1.3.1 Oppdragsgiver planlegger å ha dialog
- 12.1.3.2 Oppdragsgiver planlegger å ikke ha dialog
- 12.1.3.3 Hvilken adgang har oppdragsgiver til å fravike det oppdragsgiver har planlagt?
- 12.1.4 Oppdragsgiver fraskriver seg muligheten til dialog
- 12.1.5 Dialog om kvalifikasjonskrav
- 12.1.6 Gjennomføringen av dialogen
- 12.1.6.1 Innledning
- 12.1.6.2 Hva kan oppdragsgiver ha dialog om?
- 12.1.6.3 Hvordan skal de ulike typene dialog gjennomføres?
- 12.1.6.4 Hvem kan oppdragsgiver ha dialog med?
- 12.1.6.5 Fortrolige opplysninger
- 12.1.7 Dialog etter tildelingsbeslutningen er truffet
- 12.2 Avvisning
- 12.2.1 Avvisning på grunn av formalfeil
- 12.2.2 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 12.2.2.1 Innledning
- 12.2.2.2 Obligatoriske avvisningsgrunner
- 12.2.2.3 Frivillige avvisningsgrunner
- 12.2.3 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 12.2.4 Fremgangsmåten ved avvisning
- Fotnoter
-
-
-
- 15.1 Innledning
- 15.2 Nærmere om bestemmelsene
- 15.2.1 Hvilke muligheter har oppdragsgiver for dialog før konkurransen?
- 15.2.2 Nærmere om konkurransevridning og likebehandling
- 15.2.3 Når foreligger det en urimelig konkurransefordel?
- 15.2.4 Nærmere om egnede tiltak
- 15.3 Når må leverandøren avvises?
- Fotnoter
-
- 17.1 Hva er konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog?
- 17.3 Oppdragsgivers behov kan ikke oppfylles uten tilpasninger i allerede tilgjengelige løsninger
- 17.4 Anskaffelser som inkluderer design eller innovative løsninger
- 17.5 Anskaffelsens karakter, kompleksitet, tilknyttet risiko m.m. gjør det nødvendig med forhandlinger
- 17.6 Kravspesifikasjonene kan ikke fastsettes ved henvisning til en standard, teknisk referanse e.l.
- 17.7 Oppdragsgiver mottok bare uakseptable tilbud i en forutgående åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- Fotnoter
-
- 18.1 Innledning
- 18.2 Når er det tillatt å bruke konkurranse med forhandling uten kunngjøring
- 18.2.1 Innledning
- 18.2.2 Uakseptable tilbud
- 18.2.2.1 Når er et tilbud uakseptabelt?
- 18.2.2.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.3 Mislykket forutgående konkurranse
- 18.2.3.1 Når har en konkurranse vært mislykket?
- 18.2.3.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.4 Kontrakter om varer som produseres utelukkende for forsknings-, forsøks-, og undersøkelses- eller utviklingsformål
- 18.2.4.1 Når kan unntaket for varekontrakter med FoU-formål benyttes?
- 18.2.4.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.5 Kontrakter med en av vinnerne av en plan- og designkonkurranse
- 18.2.5.1 Hva er en plan- og designkonkurranse?
- 18.2.5.2 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.6 Umulig å overholde frister
- 18.2.6.1 Hvilke forhold kan begrunne bruk av unntaksbestemmelsen?
- 18.2.6.2 Hva gjør at forholdene ikke kunne forutsees?
- 18.2.6.3 Når vil det være umulig å overholde fristene for andre anskaffelsesprosedyrer?
- 18.2.6.4 Kravet om årsakssammenheng
- 18.2.6.5 Omfanget av kontrakten
- 18.2.6.6 Hvordan skal oppdragsgiver gjennomføre konkurransen?
- 18.2.7 Kontrakt som gjelder nødvendige dekningskjøp
- 18.2.7.1 Hva er et dekningskjøp?
- 18.2.7.2 Vilkår for å foreta et dekningskjøp
- 18.3 Når er det tillatt å anskaffe uten konkurranse?
- 18.3.1 Innledning
- 18.3.2 Umulig å gjennomføre anskaffelsen ved en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring
- 18.3.3 Ytelsen kan bare leveres av én bestemt leverandør
- 18.3.3.1 Anskaffelsen gjelder et unikt kunstnerisk verk eller en unik kunstnerisk fremføring
- 18.3.3.2 Konkurranse er umulig av tekniske årsaker
- 18.3.3.3 Leverandøren har en enerett, inkludert immaterielle rettigheter
- 18.3.4 Varekontrakt om tilleggsleveranser med den opprinnelige leverandøren
- 18.3.4.1 Begrensninger i kontraktens varighet
- 18.3.5 Gjentagende tjenester eller bygge- og anleggsarbeider
- 18.3.6 Varer som noteres og kjøpes på varebørs
- 18.3.7 Varer eller tjenester som kan anskaffes på særlig fordelaktige vilkår
- 18.3.8 Inngåelse av tjenestekontrakt med vinneren av en plan- og designkonkurranse
- Fotnoter
-
- 19.1 Hva er konkurransegrunnlaget?
- 19.2 Klarhetskravet
- 19.3 Konkurransegrunnlagets innhold
- 19.3.1 Særskilt om de tilfellene der oppdragsgiver inngår et innovasjonspartnerskap eller etablerer en dynamisk innkjøpsordning
- 19.4 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig?
- 19.4.1 Særlig om henvisning til standarder i konkurransegrunnlaget
- 19.4.2 Særlig om tilgang til konkurransegrunnlaget ved bruk av forhåndskunngjøring
- 19.5 Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget
- 19.5.1 Rettelser, suppleringer eller endringer før tilbudsfristens utløp
- 19.5.1.1 Oppdragsgiver foretar rettelser, suppleringer og endringer
- 19.5.1.2 Endring av konkurransegrunnlaget kan ikke være vesentlig
- 19.5.1.3 Kan oppdragsgiver gjøre endringer i krav som er absolutte?
- 19.5.2 Leverandøren ber om supplerende opplysninger
- 19.5.3 Rettelser, suppleringer eller endringer etter tilbudsfristens utløp
- 19.5.3.1 Innledning
- 19.5.3.2 Endringer i konkurransegrunnlaget som følge av forhandlinger eller dialog
- 19.5.3.3 Endringer i en konkurranse med forhandling og konkurranse om innovasjonspartnerskap
- 19.5.3.4 Endringer i en konkurransepreget dialog
- Fotnoter
-
- 20.1 Innledning
- 20.2 Nærmere om absolutte krav
- 20.3 Nærmere om utforming av kravspesifikasjoner etter del III
- 20.3.1 Utgangspunkt
- 20.3.2 Tilknytningskravet
- 20.3.2.1 Tilknytning til leveransen
- 20.3.2.2 Kravene må stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi
- 20.3.3 Klima- og miljøkrav
- 20.3.3.1 Anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 7-9
- 20.3.3.2 Obligatoriske klima- og miljøkrav for kjøretøy og ferjer
- 20.3.4 Ytelses- og funksjonskrav
- 20.3.5 Tekniske spesifikasjoner
- 20.3.6 Kombinasjon av ytelses- og funksjonskrav og tekniske spesifikasjoner
- 20.3.7 Forbud mot henvisning til et bestemt fabrikat eller en bestemt opprinnelse
- 20.3.8 Dokumentasjon for oppfyllelse av kravspesifikasjoner
- 20.4 Plikt til å ta hensyn til universell utforming
- 20.5 Når må krav i kravspesifikasjonen være oppfylt?
- Fotnoter
-
- 21.1 Innledning – hva er en merkeordning?
- 21.2 Hvordan kan det stilles krav om merkeordning?
- 21.2.1 Innledning
- 21.2.2 I kravspesifikasjonen
- 21.2.3 Som tildelingskriterium
- 21.2.4 Som kontraktsvilkår
- 21.2.5 Alternativ bruk av merkekrav
- 21.3 Krav som merkeordningen må oppfylle
- 21.3.1 Innledning
- 21.3.2 Særlig om krav om tilknytning og egnethet
- 21.4 Annen dokumentasjon som oppdragsgiver må godta
- 21.4.1 Innledning
- 21.4.2 Godkjennelse av andre merkeordninger
- 21.4.3 Godkjennelse av annen dokumentasjon
- Fotnoter
-
- 22.1 Innledning
- 22.1.1 Hva er kvalifikasjonskrav?
- 22.1.2 Rammer for å stille kvalifikasjonskrav
- 22.2 Ulike typer kvalifikasjonskrav etter del III
- 22.2.1 Krav til leverandørens registrering og autorisasjoner mv.
- 22.2.2 Krav til leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.2.3 Krav til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.2.4 Offisielle lister over godkjente leverandører
- 22.2.5 Navn på personene som skal være ansvarlig for å utføre kontrakten
- 22.3 Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1 Generelt om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav
- 22.3.1.1 Mangelfull levering av dokumentasjon
- 22.3.2 Bruk av det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 22.3.3 Dokumentasjon av leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet
- 22.3.4 Dokumentasjon av leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.1 Innledning
- 22.3.4.2 Oversikt over viktigste arbeider og leveranser
- 22.3.4.3 Beskrivelse av teknisk personell eller tekniske enheter
- 22.3.4.4 Beskrivelse av tekniske fasiliteter
- 22.3.4.5 Beskrivelse av styring av leverandørkjeden
- 22.3.4.6 Opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner
- 22.3.4.7 Beskrivelse av miljøledelsestiltak
- 22.3.4.8 Beskrivelse av gjennomsnittlig årlig arbeidsstyrke
- 22.3.4.9 Beskrivelse av redskaper, materiell og teknisk utstyr
- 22.3.4.10 Beskrivelse av bruk av underleverandører
- 22.3.4.11 Særlige dokumentasjonskrav for anskaffelse av varer
- 22.3.5 Dokumentasjon for kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.4 Tolkning av kvalifikasjonskrav
- 22.5 Støtte fra andre virksomheter
- 22.5.1 Hvilke kvalifikasjonskrav dette gjelder
- 22.5.2 Krav til dokumentasjon av rådighet
- 22.5.3 Plikt til å kontrollere støttende virksomhets kvalifikasjoner
- 22.5.4 Solidaransvar ved krav til økonomisk eller finansiell kapasitet
- 22.5.5 Forpliktelse til å utføre bestemte arbeider og tjenester
- 22.5.6 Krav til hvem som skal gjennomføre kritiske oppgaver
- 22.5.7 Leverandører som deltar i fellesskap
- 22.5.8 Særlig om kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder
- 22.6 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
- Fotnoter
-
- 25.1 Hva er det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.2 Formålet
- 25.3 Når skal det europeiske egenerklæringsskjemaet brukes?
- 25.4 Standardskjema for det europeiske egenerklæringsskjemaet
- 25.5 Hvordan skal oppdragsgiver fylle ut det europeiske egenerklæringsskjemaet?
- 25.5.1 Innledning
- 25.5.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.5.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandøren
- 25.5.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.5.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.5.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av antallet av kvalifiserte leverandører
- 25.5.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.6 Hvordan skal leverandør fylle ut egenerklæringsskjemaet?
- 25.6.1 Innledning
- 25.6.2 Utfylling av del I: Opplysninger om konkurransen og oppdragsgiver
- 25.6.3 Utfylling av del II: Opplysninger om leverandør
- 25.6.4 Utfylling av del III: Avvisningsgrunner
- 25.6.5 Utfylling av del IV: Kvalifikasjonskrav
- 25.6.6 Utfylling av del V: Utvelgelse av kvalifiserte leverandører
- 25.6.7 Utfylling av del VI: Avsluttende erklæringer
- 25.7 Innhenting av dokumentasjonsbevis
- 25.8 Unntak fra adgangen til å be om ettersending
- 25.9 Krav til kontroll av valgt leverandør
- Fotnoter
-
- 26.1 Innledning
- 26.2 Tildelingskriterier
- 26.2.1 Tildeling på grunnlag av den laveste prisen
- 26.2.2 Tildeling på grunnlag av den laveste kostnaden
- 26.2.2.1 Beregning av livssykluskostnader
- 26.2.3 Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet
- 26.2.3.1 Nærmere om forhold ved den tilbudte bemanningens organisering
- 26.2.4 Tildelingskriteriets tilknytning til den aktuelle leveransen
- 26.2.5 Oppdragsgivers skjønn
- 26.2.5.1 Tildelingskriterienes relative vekt
- 26.2.5.2 Passende maksimalt utslag
- 26.2.5.3 Vekting av underkriterier
- 26.2.6 Evaluere kun på kvalitetskriterier
- 26.2.7 Krav til dokumentasjon
- 26.2.8 Evalueringsmodell
- Fotnoter
-
- 27.1 Innledning
- 27.2 Hva er kontraktsvilkår?
- 27.3 De grunnleggende prinsippene
- 27.4 Tilknytningskravet
- 27.5 Særlig om kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn
- 27.5.1 Pliktige kontraktsvilkår om samfunnshensyn
- 27.6 Kontraktsvilkårene skal fremgå av anskaffelsesdokumentene
- 27.7 Kontraktsstandarder
- 27.8 Endring av kontraktsvilkårene
- Fotnoter
-
- 31.1 Generelt om frister
- 31.1.1 Minimumsfrister
- 31.1.2 Fra hvilket tidspunkt skal fristen beregnes?
- 31.1.3 Når skal fristene forlenges
- 31.1.3.1 Befaring eller gjennomgang av anskaffelsesdokumentene på stedet
- 31.1.3.2 Endringer i anskaffelsesdokumentene og tilleggsopplysninger
- 31.1.3.3 Elektronisk tilgang til konkurransegrunnlaget
- 31.1.3.4 En eller flere av leverandørene har fått en urimelig konkurransefordel
- 31.1.4 Når kan fristene forkortes?
- 31.1.4.1 Publisering av en veiledende kunngjøring
- 31.1.4.2 Hasteprosedyre
- 31.2 Oversikt over frister
- Fotnoter
-
- 32.1 Innledning
- 32.2 Hvor skal det kunngjøres?
- 32.3 Hvorfor er CPV-koden så viktig?
- 32.4 Når er det kunngjøringsplikt?
- 32.4.1 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 32.5 Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS- terskelverdiene
- 32.6 Oversikt over kunngjøringstyper
- 32.6.1 Oversikt over kunngjøringsskjema
- 32.6.2 Forhåndskunngjøring
- 32.6.2.1 Hvem kan benytte seg av en forhåndskunngjøring?
- 32.6.3 Kunngjøring av endring i inngått kontrakt
- 32.6.4 Alminnelig kunngjøring av konkurranse
- 32.6.5 Veiledende kunngjøring
- 32.6.6 Kunngjøring på kjøperprofil
- 32.6.7 Intensjonskunngjøring
- 32.6.7.1 I hvilke tilfeller kan oppdragsgiver publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.2 Hva er de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring?
- 32.6.7.3 Aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring
- 32.6.8 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 32.6.9 Endringskunngjøring
- Fotnoter
-
- 34.1 Gjennomføring av anskaffelsesprosedyrer i del III
- 34.2 Åpen anbudskonkurranse
- 34.2.1 Innledning
- 34.2.2 Planlegging av konkurransen
- 34.2.3 Kunngjøring
- 34.2.4 Innlevering av tilbud, evaluering av tilbud og valg av leverandør
- 34.2.5 Karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.3 Begrenset anbudskonkurranse
- 34.3.1 Innledning
- 34.3.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.3.3 Kunngjøring
- 34.3.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse, prekvalifisering av leverandører
- 34.3.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 35.3.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.3.6 Evaluering av tilbudene
- 34.3.7 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.4 Konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring
- 34.4.1 Innledning
- 34.4.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.4.3 Kunngjøring
- 34.4.4 Innlevering av forespørsel om å delta i konkurransen og prekvalifisering av deltakere
- 34.4.5 Invitasjon til å gi tilbud
- 34.4.5.1 Særlig om hvilke regler som gjelder der konkurransen er forhåndskunngjort
- 34.4.6 Tildeling av kontrakt uten å gjennomføre forhandlinger
- 34.4.7 Forhandlinger
- 34.4.7.1 Overordnet
- 34.4.7.2 Hva kan det forhandles om?
- 34.4.7.3 Hvordan skal forhandlingene gjennomføres?
- 34.4.7.3.1 Forhandlinger i flere faser
- 34.4.7.4 Endringer i konkurransegrunnlaget underveis i forhandlingene
- 34.4.7.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller fortrolige opplysninger
- 34.4.7.6 Avslutning av forhandlingene
- 34.4.8 Evaluering av de endelige tilbudene
- 34.4.9 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- 34.5 Konkurransepreget dialog
- 34.5.2 Planlegging av anskaffelsen
- 34.5.3 Kunngjøring
- 34.5.4 Innlevering av forespørsel om deltakelse og prekvalifisering av deltakere
- 34.5.5 Utsendelse av invitasjon til å delta i dialogen
- 34.5.6 Gjennomføringen av dialogen
- 34.5.6.1 Overordnet
- 34.5.6.2 Hva kan dialogen omfatte?
- 34.5.6.3 Hvordan skal dialogen gjennomføres?
- 34.5.6.4 Dialog i flere faser
- 34.5.6.5 Forbud mot å gi tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger
- 34.5.7 Avslutning av dialogen og innlevering av tilbud
- 34.5.8 Tildeling, karensperiode og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 35.1 Innledning
- 35.2 Hva kan oppdragsgiver be om ettersending eller avklaring av?
- 35.2.1 Forhandlingsforbudet ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse
- 35.2.2 Når er et tilbud forbedret?
- 35.2.3 Lovlige avklaringer
- 35.3 Vesentlig avvik
- 35.4 Kvalifikasjonskrav
- 35.5 Krav til forespørselen om ettersending eller avklaring
- 35.5.1 Når kan en forespørsel om ettersending eller avklaring sendes?
- 35.5.2 Frist for ettersending og avklaring
- 35.6 Har oppdragsgiver en plikt til å avklare?
- Fotnoter
-
- 36.1 Om avvisningsreglene
- 36.1.1 Innledning
- 36.1.2 Formålet til reglene
- 36.1.3 Om den videre fremstillingen
- 36.2 Avvisning på grunn av formalfeil
- 36.2.1 Innledning
- 36.2.2 Avvisningsplikt når tilbud ikke er mottatt innen tilbudsfristen
- 36.2.3 Avvisningsplikt ved brudd på kravene til kommunikasjonsmiddel
- 36.2.4 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen ikke er mottatt innen fristen
- 36.2.5 Avvisningsrett når forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud ikke oppfyller kravene til utforming
- 36.3 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren
- 36.3.1 Innledning
- 36.3.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.3.2.1 Leverandøren oppfyller ikke kvalifikasjonskravene
- 36.3.2.2 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.2.3 Det foreligger inhabilitet som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.4 Leverandøren har en urimelig konkurransefordel som ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak
- 36.3.2.5 Leverandøren er rettskraftig dømt eller har vedtatt et forelegg for visse straffbare forhold
- 36.3.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.3.3.1 Skatter, avgifter og trygdeavgifter er ikke betalt
- 36.3.3.2 Leverandøren er konkurs, gjenstand for insolvensbehandling eller under avvikling m.m.
- 36.3.3.3 Alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold m.m.
- 36.3.3.4 Det foreligger en interessekonflikt som kan ha negativ innvirkning på kontraktoppfyllelsen
- 36.3.3.5 Leverandøren har inngått avtaler med hensikt å vri konkurransen
- 36.3.3.6 Et tidligere kontraktsbrudd som er vesentlig
- 36.3.3.7 Leverandøren har gitt grovt uriktige eller misvisende opplysninger eller unnlatt å gi slike opplysninger
- 36.3.3.8 Leverandøren har forsøkt å påvirke anskaffelsesprosessen
- 36.3.3.9 Alvorlige feil som medfører tvil om leverandørens yrkesmessige integritet
- 36.3.4 Når kan det avvises?
- 36.4 Identifikasjon
- 36.4.1 Innledning
- 36.4.2 Identifikasjon mellom leverandøren og fysiske personer
- 36.4.2.1 Oppdragsgivers plikt til å foreta identifikasjon ved visse straffbare forhold
- 36.4.2.2 Oppdragsgivers rett til å foreta identifikasjon i andre tilfeller
- 36.4.3 Identifikasjon mellom leverandøren og en annen juridisk person
- 36.5 Utskiftning av underleverandører
- 36.5.1 Innledning
- 36.5.2 Utskiftning av underleverandør før kontraktsignering
- 36.5.3 Utskiftning av underleverandør etter kontraktsinngåelse
- 36.5.4 Underleverandører som leverandøren støtter seg på
- 36.6 Tiltak for å unngå avvisning – self cleaning
- 36.6.1 Innledning
- 36.6.2 Tilbydernes rett til å gjennomføre tiltak for å unngå avvisning
- 36.6.3 Hvilke tiltak kan leverandøren gjennomføre for å unngå avvisning?
- 36.6.4 Nærmere om de ulike tiltakene
- 36.6.4.1 Erstatning eller tilsagn om erstatning
- 36.6.4.2 Samarbeid med myndighetene
- 36.6.4.3 Egnede tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak
- 36.6.5 Når er tiltakene tilstrekkelige?
- 36.7 Avvisningsperiode
- 36.7.1 Innledning
- 36.7.2 Avvisningsperioden for straffbare forhold
- 36.7.3 Avvisningsperioden for visse andre forhold
- 36.8 Dokumentasjon for fravær av avvisningsgrunner
- 36.8.1 Innledning
- 36.8.2 Vandelsattest (politiattest) eller tilsvarende dokument
- 36.8.3 Skatteattest
- 36.8.4 Attest som viser at leverandøren ikke er konkurs e.l.
- 36.8.5 Det europeiske egenerklæringsskjemaet, erklæring avgitt under ed, eller avgitt forsikring
- 36.9 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet
- 36.9.1 Innledning
- 36.9.2 De obligatoriske avvisningsgrunnene
- 36.9.2.1 Ikke-bindende tilbud
- 36.9.2.2. Tilbud som inneholder vesentlige avvik
- 36.9.2.3 Unormalt lave tilbud som følge av manglende oppfyllelse av bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3 De frivillige avvisningsgrunnene
- 36.9.3.1 Tilbud som inneholder ikke-ubetydelige avvik eller uklarheter
- 36.9.3.2 Øvrige unormalt lage tilbud
- 36.9.3.3 Tilbud som ikke oppfyller bestemmelser om miljø mv.
- 36.9.3.4 Tilbud som overstiger oppdragsgivers budsjett
- 36.9.3.5 Øvrige uakseptable tilbud
- 36.10 Fremgangsmåten ved avvisning
- 36.10.1 Innledning
- 36.10.2 Når skal oppdragsgiver ta stilling til avvisningsspørsmålet?
- 36.10.3 Når kan oppdragsgiver avvise?
- 36.10.4 Kan oppdragsgiver foreta avklaringer?
- 36.10.5 Skriftlig begrunnelse om avvisning av leverandør
- Fotnoter
-
- 37.1 Meddelelse om valg av leverandør og begrunnelse
- 37.1.1 Innledning
- 37.1.2 Hvem skal motta meddelelsen?
- 37.1.3 Meddelelsens innhold
- 37.1.4 Unntak fra begrunnelsesplikten
- 37.1.5 Omgjøring av valg av leverandør
- 37.2 Karensperiode før inngåelse av kontrakt
- 37.2.1 Innledning
- 37.2.2 Karensperiodens varighet
- 37.2.3 Når utløper karensperioden?
- 37.2.4 I hvilke tilfeller gjelder ikke kravet om karensperiode?
- 37.2.4.1 Ikke plikt til å kunngjøre konkurransen
- 37.2.4.2 Bare én berørt leverandør
- 37.2.4.3 Tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning
- 37.2.5 Brudd på reglene om karensperiode
- 37.2.6 Skjæringstidspunkt for inngåelse av kontrakt
- 37.3 Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt
- 37.3.1 Generelt om suspensjon
- 37.3.2 Hvilke vilkår må være oppfylt for at suspensjonsvirkningen skal inntre?
- 37.3.3 Når inntrer og opphører suspensjon?
- 37.4 Avlysning
- 37.4.1 Innledning
- 37.4.2 Avlysningsrett
- 37.4.2.1 Overordnet om oppdragsgivers rett til å avlyse en pågående konkurranse
- 37.4.2.2 Manglende eller forfeilet konkurranse
- 37.4.2.3 Økonomiske hensyn på oppdragsgivers side
- 37.4.2.4 Endrede rammevilkår eller behov hos oppdragsgiver
- 37.4.2.5 Feil i anskaffelsesdokumentene eller underveis i konkurransen som utgjør brudd på regelverket
- 37.4.2.6 Rettslig usikkerhet
- 37.4.2.7 Typetilfeller som ikke gir avlysningsrett
- 37.4.3 Avlysningsplikt
- 37.4.3.1 Feil og uklarheter i konkurranseutvalg
- 37.4.3.2 Ulovlige kvalifikasjonskrav
- 37.4.3.3 Ulovlige tildelingskriterier
- 37.4.3.4 Særlig om brudd på plikten til å oppstille miljøkrav- og eller kriterier
- 37.4.3.5 Feil ved gjennomføringen av konkurransen
- 37.4.4 Fremgangsmåten ved avlysning
- 37.5 Anskaffelsesprotokoll
- 37.5.1 Dokumentasjonsplikten etter § 7-1
- 37.5.2 Protokollplikten
- 37.5.2.1 Plikten til å føre protokoll ved rammeavtale
- Fotnoter
-
- 38.1 Innledning
- 38.2 Rammeavtalens anvendelsesområde
- 38.3 Partene i rammeavtalen
- 38.4 Varighet
- 38.4.1 Rammeavtalers varighet
- 38.4.2 Varigheten på kontrakter tildelt under en rammeavtale
- 38.5 Rammeavtalens omfang
- 38.6 Tildeling av kontrakter under rammeavtaler
- 38.6.1 Innledning
- 38.6.2 Rammeavtaler med én leverandør
- 38.6.3 Rammeavtaler med flere leverandører
- 38.6.3.1 Innledning
- 38.6.3.2 Tildeling etter fordelingsnøkkel
- 38.6.3.3 Tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.3.4 Kombinasjon av tildeling etter fordelingsnøkkel og tildeling etter ny konkurranse mellom leverandørene
- 38.6.4 Levering av oppdaterte dokumentasjonsbevis
- 38.7 Oppdeling av rammeavtaler i delavtaler
- Fotnoter
-
- 39.1 Innledning
- 39.1.1 Når passer en dynamisk innkjøpsordning?
- 39.1.2 Inndeling i kategorier
- 39.2 Etablering og administrering av dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.1 Etablering av ordningen
- 39.2.2 Opptak til en dynamisk innkjøpsordning
- 39.2.3 Kvalifikasjonskrav for å delta i ordningen
- 39.2.4 Oppdragsgivers mulighet til å endre og avslutte ordningen
- 39.3 Gjennomføring av anskaffelser i en dynamisk innkjøpsordning
- 39.3.1 Invitasjon til å inngi bud
- 39.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 39.3.3 Evaluering og kontraktsinngåelse
- Fotnoter
-
- 40.1 Hva er innovasjonspartnerskap?
- 40.2 Når kan innovasjonspartnerskap benyttes?
- 40.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskap
- 40.3.1 Planlegging og utforming av anskaffelsesdokumentene
- 40.3.1.1 Oppdragsgivers behov
- 40.3.1.2 Immaterielle rettigheter
- 40.3.1.3 Kvalifikasjonskrav
- 40.3.1.4 Valg av leverandør
- 40.3.1.5 Krav til beskrivelse av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.2 Gjennomføring av konkurransen
- 40.3.3 Gjennomføring av innovasjonspartnerskapet
- 40.3.3.1 Utviklingsfasen
- 40.3.3.2 Innkjøpet
- Fotnoter
-
- 41.1 Innledning
- 41.2 Nærmere om endring i kontrakt
- 41.2.1 Endringer som foretas etter en endringsklausul
- 41.2.2 Endringer som medfører en begrenset prisøkning
- 41.2.3 Tilleggsleveranser
- 41.2.4 Endringer som følge av omstendigheter som oppdragsgiver ikke kunne forutse
- 41.2.5 Endring av leverandør
- 41.2.6 Endringer som ikke er vesentlige
- 41.3 Vesentlige endringer
- 41.3.1 Endring som kan ha begrenset deltakelsen eller ha forrykket konkurranseresultatet
- 41.3.2 Endringer i kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren
- 41.3.3 Endringer som utvider kontraktens omfang betydelig
- 41.3.4 Endring som gjelder skifte av leverandør
- Fotnoter
-
- 43.1 Innledning
- 43.2 Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
- 43.3 Samordnede innkjøp med oppdragsgivere fra andre EØS-stater
- 43.3.1 Anskaffelser fra innkjøpssentraler i andre EØS-stater
- 43.3.2 Anskaffelser foretatt i fellesskap av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- 43.3.2.1 Anskaffelser foretatt gjennom en juridisk enhet etablert av oppdragsgivere fra forskjellige EØS-stater
- Fotnoter
-
-
-
- 44.1 Innledning
- 44.2 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdien
- 44.3 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdien
- 44.3.1 Innledning
- 44.3.2 Hvordan skal konkurransen gjennomføres?
- 44.3.3 Særtrekkene ved helse- og sosialtjenester
- 44.3.4 Krav om kunngjøring
- 44.3.4.1 Kunngjøring av konkurransen
- 44.3.4.2 Kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 44.3.4.3 Intensjonskunngjøring
- 44.3.5 Kommunikasjon
- 44.3.6 Meddelelses- og begrunnelsesplikt
- 44.3.7 Dokumentasjon av anskaffelsen
- 44.4 Brukervalg
- 44.4.1 Innledning
- 44.4.2 Brukervalg som tildelingskriterium
- 44.4.3 Brukervalg som avropsmekanisme
- 44.5 Kontraktslengde
- 44.6 Reserverte kontrakter for visse helse- og sosialtjenester
- 44.7 Kontrakter som reserveres for ideelle organisasjoner
- 44.7.1 Innledning
- 44.7.2 Nærmere om vilkårene for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner
- 44.7.2.1 Ideell organisasjon
- 44.7.2.2 Reservasjonen må bidra til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet
- 44.7.3 Gjennomføring av konkurransen
- 44.8 Reserverte kontrakter for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer
- Fotnoter
-
-
-
- 45.1 Innledning
- 45.2 Klage til oppdragsgiver
- 45.3 Klage til Klagenemda for offentlige anskaffelser
- 45.3.1 Om klagenemnda
- 45.3.2 Sakstyper
- 45.3.2.1 Innledning
- 45.3.2.2 Rådgivende saker
- 45.3.2.2.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.2.2 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3 Gebyrsaker – hva er en ulovlig direkte anskaffelse?
- 45.3.2.3.1 Hvem kan klage?
- 45.3.2.3.2 I hvilke tilfeller skal eller kan KOFA ilegge overtredelsesgebyr?
- 45.3.2.3.3 Intensjonskunngjøring
- 45.3.2.3.4 Klagefrist og klagegebyr
- 45.3.2.3.5 Domstolkontroll
- 45.4 Klage til EFTAs overvåkingsprogram
- 45.5 Erstatning
- 45.6 Begjæring om midlertidig forføyning
- 45.6.1 Frist for begjæring om midlertidig forføyning
- 45.7 Sanksjoner for brudd på anskaffelsesregelverket
- 45.7.1 Om anskaffelseslovens sanksjoner
- 45.7.2 For hvilke brudd skal eller kan retten idømme sanksjoner?
- 45.7.2.1 Ulovlige direkte anskaffelser
- 45.7.2.2 Tildeling av kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med prosedyrereglene
- 45.7.2.3 Brudd på prosedyrereglene samtidig med brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.2.3.1 Kontrakter over EØS-terskelverdi
- 45.7.2.3.2 Kontrakter over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdi
- 45.7.2.4 Andre brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon
- 45.7.3 Hvilke sanksjoner skal idømmes
- 45.7.3.1 Kontrakt uten virkning
- 45.7.3.2 Nærmere om de alternative sanksjonene
- 45.7.4 Unntak fra kravet om sanksjoner
- 45.7.4.1 Unntak ved vesentlige hensyn til allmennhetens interesser
- 45.7.4.2 Unntak ved intensjonskunngjøring
- 45.7.4.3 Unntak ved overholdelse av en frivillig karensperiode
- 45.7.5 Søksmålsfrister
- 45.7.5.1 Den generelle søksmålsfristen på 2 år
- 45.7.5.2 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved kunngjøring av kontraktsinngåelse
- 45.7.5.3 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved en kunngjort konkurranse og meddelelse om at kontrakt er inngått
- 45.7.5.4 Søksmålsfristen avbrytes ved klage til KOFA
- Fotnoter
-
Kapittel 39
39. Dynamisk innkjøpsordning
Dette kapitlet omtaler reglene som gjelder for dynamisk innkjøpsordning (DIO), også ofte omtalt som DPS.
39.1 Innledning
Dynamisk innkjøpsordning er en fullt ut elektronisk anskaffelsesprosess. Ordningen kan benyttes for innkjøp av alle typer ytelser som er allment tilgjengelig på markedet og oppfyller oppdragsgivers krav uten spesielle tilpasninger. Dette omfatter varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider.
Prosessen har to trinn. Først må det etableres en ordning for opptak av kvalifiserte leverandører. Deretter gjennomføres konkurranse om den enkelte anskaffelse og tildeling av kontrakt.
Bestemmelsene om dynamisk innkjøpsordning er inntatt i anskaffelsesforskriften §§ 26-4 – 26-7.((1^ Bestemmelsene gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 34. )) Ordningen omtales gjerne som DPS etter den engelske forkortelsen av Dynamic Purchasing System.
39.1.1 Når passer en dynamisk innkjøpsordning?
En dynamisk innkjøpsordning passer for anskaffelser av standardiserte varer og tjenester som er lett tilgjengelige i markedet og krever liten tilpasning til oppdragsgiver. Dette kan være for eksempel kontorrekvisita, forbruksmateriell, programvare, renhold, transport, enkle bygge- og anleggsarbeider og enkelte konsulenttjenester. Dynamisk innkjøpsordning legger til rette for en effektiv gjennomføring av anskaffelsen, og egner seg særlig der evaluering av tilbudene kan foretas uten omfattende kvalitative vurderinger.
All kommunikasjon i ordningen skjer elektronisk, og prosessen kan være helt eller delvis automatisert. Ordningen er derfor lite egnet der det er behov for omfattende kravspesifikasjoner, forhandlinger eller tett dialog med leverandører.
Ordningen egner seg godt når oppdragsgiver ønsker bred konkurranse. Ordningen er åpen for opptak av nye leverandører så lenge ordningen varer, og nye leverandører kan søke om opptak når som helst. Alle leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene, tas opp. Dette gjør det enklere for små og nystartede virksomheter å delta.
Tilbudsfristen for konkurranser under ordningen er 10 dager, og det er ingen karensperiode. Dette gir mulighet for rask kontraktsinngåelse. Pris fastsettes først ved hver enkelt konkurranse, noe som gir mer dynamisk priskonkurranse, men også mindre forutsigbarhet for oppdragsgiver.
| Dynamisk innkjøpsordning | Rammeavtale |
|---|---|
| Ingen begrensning på antall leverandører | Begrenset antall leverandører |
| Ingen begrensning på antall tilbud | Begrenset antall tilbud i minikonkurranser |
| Kan få mange tilbud som skal evalueres, egnet for automatisert evaluering | Avropsmekanisme beskrevet i konkurransegrunnlaget |
| Sikrer konkurranse så lenge ordningen varer - gir mulighet for SMB’er og nye leverandører på markedet | Eksklusiv rett for en eller få leverandører - begrenser konkurransen i avtaleperioden, kan få konsekvenser for markedet |
| Nye leverandører, også nyetablerte, kan tas opp så lenge ordningen varer | Låst til en eller få leverandører i avtaleperioden |
| Ubegrenset varighet | Tidsbegrenset (4 år) |
| Pris følger utviklingen i markedet | Pris fastsettes i rammeavtalen (alternativt ved tildeling av kontrakt i minikonkurranse) |
| Ikke karensplikt ved avrop (frivillig) | Ikke karensplikt ved avrop (frivillig) |
39.1.2 Inndeling i kategorier
Oppdragsgiver kan velge å dele inn ordningen i ulike kategorier. Dette kan bidra til å gjøre ordningen attraktiv for små og mellomstore bedrifter og bedre deres mulighet til å delta i ordningen.((2^ Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 66))
Hvordan kategoriene inndeles vil i hovedsak være opp til oppdragsgiver, men må gjøres på en objektiv måte.((3^ Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 66)) Ordningen kan for eksempel inndeles etter geografiske områder, størrelsen på spesifikke kontrakter, eller ytelsens egenskaper. Det kan for eksempel også skilles mellom lavpris- og kvalitetsprodukter, eller produkter med forskjellige leveringsvilkår.((4^ Forarbeidene til den danske udbudsloven lovforslag som fremsat– merknad til § 102 )) For tjenesteanskaffelser kan kategoriene for eksempel være ulike kompetanseområder.
39.2 Etablering og administrering av dynamisk innkjøpsordning
39.2.1 Etablering av ordningen
Ved etablering av en dynamisk innkjøpsordning skal oppdragsgiver følge reglene for begrenset anbudskonkurranse.((5^ Jf. § 26-5 første ledd, jf. § 21-1 og § 21-2.)) De fleste konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) har mulighet for å etablere en slik ordning, og gir praktisk veiledning om hvordan oppdragsgiver skal gå frem ved etableringen, samt hvordan man skal gjennomføre konkurranser under ordningen.
Dersom ordningen skal kunne brukes av flere oppdragsgivere, må kunngjøringen angi de oppdragsgivere som skal kunne benytte ordningen.((6^ Dette er ikke eksplisitt regulert slik som for rammeavtaler i § 26-1 tredje ledd, men det følger av kravet til forutberegnelighet samt kunngjøringsskjema som krever at alle ansvarlige oppdragsgivere skal være identifisert, jf. § 21-1. ))
Oppdragsgiver skal angi ordningens varighet i kunngjøringen.((7^ Jf. § 26-5 tredje ledd )) Det er ingen begrensning på hvor lenge en dynamisk innkjøpsordning kan vare. Oppdragsgiver kan også forlenge ordningens varighet.((8^ Hvis oppdragsgiver ønsker å forlenge eller avslutte en etablert ordning, er dette mulig ved kunngjøring, jf. § 26-5 tredje ledd bokstav a og b. )) At ordningen i prinsippet kan være tidsubegrenset bryter ikke med de grunnleggende prinsippene, ettersom ordningen er åpen for alle kvalifiserte leverandører i hele løpetiden.
Oppdragsgiver må også angi i kunngjøringen hvilke kvalifikasjonskrav som gjelder for opptak til ordningen.((9^ Jf. § 16-1 tredje ledd))
Oppdragsgiver skal videre angi hvilke tildelingskriterier som gjelder ved tildeling av den enkelte anskaffelse i kunngjøringen. Hvis ordningen er inndelt i kategorier, skal tildelingskriteriene per kategori oppgis. Tildelingskriteriene kan presiseres nærmere i anskaffelsene under ordningen.((10^ Jf. § 26-7 fjerde ledd)) ((11^ Se nærmere om fastsettelse av tildelingskriterier i EU kommisjonens Dynamiske indkøbssystemer- Retningslinjer for brug pkt. 11.14, Se også omtalen av fleksibilitet ved fastsettelse av tildelingskriteriene i Anjum og Liljenbøl, Dynamiske indkøbssystemer – Hvordan skal reglerne forstås? (Publisert av Poul Schmith) punkt 3 ))
Oppdragsgiver skal angi hvilke ytelser og den anslåtte mengden oppdragsgiver planlegger å anskaffe i konkurransegrunnlaget.((12^ Jf. § 26-5 fjerde ledd bokstav a )) Mengdeanslaget vil ikke være bindende, men oppdragsgiver må foreta en forsvarlig vurdering.((13^ Se Caranta og Sanchez-Graells (2021) pkt. 34.25 og EU kommisjonens Dynamiske indkøbssystemer- Retningslinjer for brug pkt. 11.1 )) Hvor spesifikke og utfyllende opplysninger oppdragsgiver må gi om ytelsene, må sees i sammenheng med blant annet verdien av ordningen, og interesserte leverandørers behov for opplysninger for å vurdere om de skal søke om opptak i ordningen.((14^ Se forarbeidene til den danske Udbudsloven lovforslag som fremsat – merknad til § 103 ))
Dersom oppdragsgiver velger å inndele ordningen i kategorier, skal dette fremgå av konkurransegrunnlaget. Det skal også angis hvilke egenskaper som definerer kategoriene, og hvilke kvalifikasjonskrav som gjelder hver enkelt kategori.((15^ Jf. § 26-5 fjerde ledd bokstav b ))
Andre opplysninger som er av betydning for leverandørene skal også inntas i konkurransegrunnlaget.((16^ Jf. § 26-5 fjerde ledd bokstav c )) Dette vil typisk være hvordan ordningen fungerer, hvilke verktøy som skal brukes for anskaffelsene, tekniske opplysninger og spesifikasjoner for tilkobling. Dersom oppdragsgiver bruker et KGV-system med løsning for dynamiske innkjøpsordninger, kan oppdragsgiver, for eksempel, vise til brukerhåndbøker eller tekniske løsninger i KGV.
Det fremgår ikke av forskriften om oppdragsgiver også må opplyse om kontraktsvilkår for den enkelte anskaffelsen. Siden innkjøpene vil kunne være varierte og ordningen i praksis kan vare ubegrenset, bør det ikke i alminnelighet stilles krav til at kontraktsvilkårene i sin helhet må inntas. Eventuelle særlige kontraktsvilkår som har stor betydning, også for potensielle leverandørers interesse, bør etter DFØs syn likevel inntas.((17^ Jf. § 26-5 fjerde ledd bokstav c som angir at «andre opplysninger av betydning» skal fremgå av konkurransegrunnlaget. Se også Anjum og Liljenbøl Dynamiske indkøbssystemer – Hvordan skal reglerne forstås? (Publisert av Poul Schmith) Punkt 2.1.2 ))
Oppdragsgiver skal gi gratis, direkte og ubegrenset elektronisk tilgang til konkurransegrunnlaget under hele ordningens varighet.((18^ Jf. § 26-5 fjerde ledd, jf. § 14-3 ))
39.2.2 Opptak til en dynamisk innkjøpsordning
En dynamisk innkjøpsordning er åpen for opptak i hele ordningens varighet, og oppdragsgiver kan ikke begrense antall leverandører som kan tas opp i ordningen. Oppdragsgiver skal ta opp alle leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene.((19^ Jf. § 26-6 første ledd )) Se nærmere om kvalifikasjonskravene i punkt 39.2.3 nedenfor.
Oppdragsgiver kan ikke kreve gebyr fra leverandørene for å søke om opptak eller delta i ordningen.((20^ Jf. § 26-4 femte ledd ))
Ved etablering av en dynamisk innkjøpsordning, skal fristen for å søke om opptak til ordningen være minst 30 dager regnet fra dagen kunngjøring av konkurransen er sendt.((21^ Jf. § 26-6 andre ledd ))
Når den dynamiske innkjøpsordningen først er etablert gjelder det ikke noen frist for leverandørene for å søke om opptak.((22^ Jf. § 26-6 andre ledd siste setning ))
Søknader om opptak i en dynamisk innkjøpsordning i ordningens varighet skal som hovedregel behandles innen 10 virkedager etter mottak av søknaden.((23^ Jf. § 26-6 tredje ledd )) Denne fristen kan forlenges til 15 dager i særlig begrunnede tilfeller, eksempelvis fordi oppdragsgiver må be om supplerende dokumentasjon.
Oppdragsgiver kan i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget fastsette en lengre frist for å behandle søknader som mottas før den første invitasjon til å gi tilbud sendes ut.((24^ Jf. § 26-6 fjerde ledd )) Det kan være hensiktsmessig for eksempel dersom man forventer stor pågang ved etableringen.((25^ Dragsten (2020) § 26-6 punkt 3 )) Dersom oppdragsgiver står overfor mange søknader, bør oppdragsgiver uansett ha mulighet til å oversitte fristene så lenge det ikke sendes ut invitasjon til å inngi tilbud før alle innkomne søknader er behandlet.((26^ Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 64 ))
Alle søknader om opptak som er mottatt innen fristen fastsatt i kunngjøringen om etablering av innkjøpsordningen må være vurdert og ferdigbehandlet før oppdragsgiver kan sende invitasjon for å gi tilbud på den første anskaffelsen under innkjøpsordningen.((27^ Jf. § 26-7 tredje ledd ))
Oppdragsgiver har derimot ingen plikt til å vente med å sende første invitasjon til å gi tilbud til etter at søknader som har kommet inn etter fristen er vurdert.
Så lenge innkjøpsordningen varer må oppdragsgiver gi leverandører mulighet til å søke om opptak i ordningen. Dette innebærer at oppdragsgiver må gi gratis, direkte og ubegrenset elektronisk tilgang til konkurransedokumentene under hele ordningens varighet.
Etter at ordningen er etablert må oppdragsgiver legge til rette for kontinuerlig mottak og vurdering av søknader om opptak i ordningen. Oppdragsgiver står fritt til hvordan dette skal organiseres, og kan eksempelvis beslutte å gå gjennom søknader periodevis, for eksempel en gang i uken, så lenge fristene overholdes.((28^ Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 64 ))
Oppdragsgiver skal snarest mulig informere leverandørene om de er tatt opp i ordningen, og hvilke kategorier leverandøren eventuelt er tatt opp i.((29^ Jf. § 26-6 femte ledd ))
Dersom en leverandør blir avvist fra å delta i innkjøpsordningen, skal oppdragsgiver snarest mulig gi en skriftlig meddelelse om avvisningen med en kort begrunnelse.((30^ Anskaffelsesforskriften § 26-6 femte ledd, jf. anskaffelsesforskriften § 24-10 tredje ledd. )) Begrunnelsen skal være tilstrekkelig til at leverandøren skal kunne avgjøre om beslutningen skal påklages.((31^ Direktiv 2014/24/EU artikkel 55 nr. 1 og nr. 2 bokstav a ))
Oppdragsgiver har ingen plikt til å informere leverandører som allerede er tatt opp i ordningen om nye leverandører som er tatt opp i ordningen.
En leverandør som ikke har blitt tatt opp i ordningen eller som blir utelukket fra ordningen fordi kvalifikasjonskravene ikke lenger oppfylles eller det foreligger avvisningsgrunner, kan søke om opptak på nytt.((32^ Se forarbeidene til den danske Udbudsloven lovforslag som fremsat – merknad til § 106 ))
39.2.3 Kvalifikasjonskrav for å delta i ordningen
Alle leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene, skal tas opp i ordningen. Oppdragsgiver skal altså angi kvalifikasjonskrav for å delta i ordningen. Kvalifikasjonskravene må oppfylle kravene i forskriftens kapittel 16.
Dersom oppdragsgiver velger å inndele ordningen i kategorier, skal oppdragsgiver sette kvalifikasjonskrav til hver kategori.((33^ Direktiv 2014/24/EU artikkel 34 første ledd )) Dersom kategoriene for eksempel er inndelt etter geografisk plassering, bør det likevel kunne stilles samme kvalifikasjonskrav for de ulike kategoriene.
Kvalifikasjonskravene må som ellers være forholdsmessige og relevante for eventuelle kategorier og ordningen som helhet.((34^ Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 66 )) Siden oppdragsgiver ikke kan begrense antall leverandører som tas opp i ordningen, fastsette nye kvalifikasjonskrav eller gå inn i forhandlinger med leverandørene, bør oppdragsgiver være bevisst på hvilke kvalifikasjonskrav som stilles for de ulike kategoriene.
Oppdragsgiver kan på et hvilket som helst tidspunkt kreve at leverandører som er tatt opp i ordningen leverer en oppdatert egenerklæring (ESPD) innen fem virkedager.((35^ Jf. § 26-7 sjette ledd )) Det kan særlig være behov for dette når ordningen er av lengre varighet.((36^ Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 65 )) Hvis leverandøren ikke lenger oppfyller kvalifikasjonskravene, skal leverandøren utelukkes fra ordningen.((37^ Se tilsvarende i den danske udbudsloven § 106 andre ledd. ))
Ved vurderingen av om kvalifikasjonskravene er oppfylt, gjelder de samme regler som ellers. Oppdragsgiver skal normalt legge til grunn det utfylte ESPD-skjema som foreløpig dokumentasjon for at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene og ikke er omfattet av noen avvisningsgrunner. Det er først ved en eventuell senere tildeling av kontrakt at oppdragsgiver må innhente dokumentasjonsbevis.((38^ Se Caranta og Sanchez-Graells (2021) pkt. 34.17 ))
39.2.4 Oppdragsgivers mulighet til å endre og avslutte ordningen
Dersom oppdragsgiver ønsker å endre ordningens varighet, må oppdragsgiver kunngjøre dette ved å benytte skjema for endringer i en kontrakt.((39^ § 26-5 tredje ledd, jf. § 21-1 og § 21-2 )) Endring av ordningens varighet innebærer ikke etablering av en ny ordning, og leverandører som er tatt opp i ordningen trenger ikke å søke om opptak på nytt.
Dersom oppdragsgiver eksempelvis ønsker å legge til en kategori, må dette antagelig kunngjøres som en ny, separat dynamisk innkjøpsordning, jf. de grunnleggende prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling.
En oppdragsgiver kan ikke slutte seg til en eksisterende ordning med mindre det fremgår av kunngjøringen om etablering av ordningen at vedkommende oppdragsgiver kan slutte seg til på et senere tidspunkt.((40^ Se EU kommisjonens Dynamiske indkøbssystemer- Retningslinjer for brug pkt. 11.4. ))
Dersom oppdragsgiver beslutter avslutning av ordningen, må oppdragsgiver kunngjøre dette ved å benytte skjemaet for kunngjøring av kontraktsinngåelse.((41^ § 26-5 tredje ledd bokstav b ))
39.3 Gjennomføring av anskaffelser i en dynamisk innkjøpsordning
39.3.1 Invitasjon til å inngi bud
Når oppdragsgiver ønsker å benytte en dynamisk innkjøpsordning til en konkret anskaffelse, må oppdragsgiver sende en invitasjon til å gi tilbud til alle leverandører som er tatt opp i ordningen.((42^ Jf. § 26-7 første ledd )) Konkurransen om den enkelte anskaffelse under ordningen skal altså ikke kunngjøres.
Dersom ordningen er delt inn i ulike kategorier, skal bare de leverandørene som er kvalifisert i den aktuelle kategorien inviteres til å inngi tilbud.((43^ Jf. § 26-7 første ledd siste setning ))
Oppdragsgiver må i invitasjonen angi hvilke tildelingskriterier som skal brukes for anskaffelsen. Oppdragsgiver kan presisere tildelingskriteriene som var angitt i kunngjøringen, men kan ikke gjøre endringer som er i strid med de grunnleggende prinsippene.((44^ Forarbeidene til den danske Udbudsloven – merknad til § 105 og Anjum og Liljenbøl, Dynamiske indkøbssystemer – Hvordan skal reglerne forstås? (Publisert av Poul Schmith) punkt 3 ))
Invitasjonen skal oppfylle kravene i anskaffelsesforskriften § 23-2.((45^ Jf. § 26-7 første ledd ))
39.3.2 Gjennomføring av konkurransen
Konkurransen skal følge reglene for begrenset anbudskonkurranse. Oppdragsgiver kan kreve at leverandørene gir tilbud i form av elektronisk katalog, eller avholde en elektronisk auksjon.((46^ § 27-1 femte ledd og § 27-2 tredje ledd ))
Oppdragsgiver skal gjennomføre ordningen som en fullt ut elektronisk prosess. All kommunikasjon skal skje ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler.((47^ § 26-4 tredje ledd. )) Dette innebærer at det ikke er anledning til muntlig kommunikasjon til å intervjue eller til å forhandle med leverandørene. ((48^ Se KOFA-sak 2023/1120 )) ((49^ Se også EU kommisjonens Dynamiske indkøbssystemer- Retningslinjer for brug pkt. 11.15 om forhandlingsforbud))
KOFA-sak 2023/1120
KOFA sak 2023/1120 belyser problemstillingen om muntlig dialog i en dynamisk innkjøpsordning for å bekrefte at tilbudt(e) konsulent(er) er egnet. Spørsmålet er om en slik fremgangsmåte er forenlig med anskaffelsesregelverket.
Saken gjaldt Mattilsynets kunngjøring av en dynamisk innkjøpsordning for innleie av konsulenter til utvikling og forvaltning av oppdragsgivers tilsynsordninger. Mattilsynet la opp til en foreløpig vurdering av tilbudte konsulent før tildeling, og deretter en endelig verifisering gjennom en muntlig «vurderingssamtale» før kontrakt signeres for «å kvalitetssikre at konsulenten har den erfaringen og kunnskapen som er oppgitt i tilbudet».
KOFA uttalte, i avsnitt 35, at det ikke er klart definert i forskriften eller i direktivet hva som ligger i kravet om en «fullt ut elektronisk prosess». Ordlyden sier ikke noe eksplisitt om prosessen inkluderer kontraktsinngåelsen eller ender ved tildeling av kontrakten. Nemnda mente, med henvisning til direktivets fortale premiss 52, at reglene om elektronisk kommunikasjon i utgangspunktet ikke gjelder etter at tildelingsbeslutningen er truffet.
KOFA viste, i avsnitt 42, til at verifisering av om kravene er oppfylt skal skje før tildeling av kontrakt, jf. anskaffelsesdirektivets artikkel 56 nr. 1. Dersom oppdragsgiver legger opp til verifisering ved muntlig dialog etter tildeling, vil det være i strid med kravet i forskriften § 26-4 tredje ledd om å gjennomføre den dynamiske innkjøpsordning «som en fullt ut elektronisk prosess».
Selv om anskaffelsen skal følge reglene for begrenset anbudskonkurranse, kan ikke oppdragsgiver foreta utvelgelse av leverandørene, også kalt nedvalg.((50^ Direktiv 2014/24/EU artikkel 34 andre ledd ))
Fristen for å levere tilbud skal være minst 10 dager fra dagen etter at invitasjonen ble sendt.((51^ Jf. § 26-7 tredje ledd )) Ikke-statlige oppdragsgivere kan fastsette en kortere frist i samarbeid med leverandørene som er tatt opp i ordningen etter forskriften § 20-3 tredje ledd.
KOFA-sak 2023/365
Saken gjaldt en dynamisk innkjøpsordning for å anskaffe ulike konsulent- og rådgivningstjenester. Oppdragsgiver ønsket å inngå parallelle rammeavtaler under ordningen på inntil 4 år, uten at dette var uttrykkelig spesifisert i kunngjøringen eller anskaffelsesdokumentene.
KOFA mente hverken direktiv 2014/24/EU eller anskaffelsesforskriften uttrykkelig avgrenser mot å inngå rammeavtaler under en dynamisk innkjøpsordning, men viste til at innkjøpsformene i utgangspunktet er ment å være alternative.
KOFA uttalte at en slik ordning vil kunne stå i et spenningsforhold til prinsippene om forutberegnelighet, likebehandling og forholdsmessighet. Siden det ikke var klart angitt av oppdragsgiver at man ønsket å inngå rammeavtaler under ordningen, innebar dette et brudd på forutberegnelighetsprinsippet.
Selv om KOFA ikke utelukker bruk av dynamiske innkjøpsordninger for tildeling av rammeavtaler, anbefaler DFØ at oppdragsgiver ikke blander kontraktsformene. Å inngå langvarige og eksklusive rammeavtaler motvirker den dynamikk og åpenhet som en dynamisk innkjøpsordning er ment å ivareta.
39.3.3 Evaluering og kontraktsinngåelse
Tilbudene skal vurderes på grunnlag av tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringen av innkjøpsordningen eller for de ulike kategorier, eventuelt slik presisert i invitasjonen for den konkrete anskaffelsen.
Førtildeling av kontrakt skal oppdragsgiver kreve at valgte leverandør leverer oppdaterte dokumentasjonsbevis som viser at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene og ikke er omfattet av avvisningsgrunner.((52^ §17-1 femte ledd jf. § 26-7 sjette ledd ))
Alle berørte tilbydere skal varsles om tildelingen samtidig og skriftlig. Oppdragsgiver skal gi en begrunnelse for valget.((53^ Direktiv 2014/24/EU artikkel 55 nr. 2 bokstav c)) Når oppdragsgiver tildeler kontrakt under en dynamisk innkjøpsordning, gjelder det ikke noe krav om karensperiode.((54^ § 25-2 andre ledd bokstav d )) Oppdragsgiver kan imidlertid velge å overholde en frivillig karensperiode.
Oppdragsgiver skal kunngjøre inngått kontrakt snarest og senest 30 dager etter at kontrakt ble inngått ved å benytte skjemaet for kunngjøring av kontraktsinngåelse.((55^ § 26-7 femte ledd, jf. § 26-1 første ledd ))
Fotnoter
1Bestemmelsene gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 34.
2Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 66
3Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 66
4Forarbeidene til den danske udbudsloven lovforslag som fremsat– merknad til § 102
5Jf. § 26-5 første ledd, jf. § 21-1 og § 21-2.
6Dette er ikke eksplisitt regulert slik som for rammeavtaler i § 26-1 tredje ledd, men det følger av kravet til forutberegnelighet samt kunngjøringsskjema som krever at alle ansvarlige oppdragsgivere skal være identifisert, jf. § 21-1.
7Jf. § 26-5 tredje ledd
8Hvis oppdragsgiver ønsker å forlenge eller avslutte en etablert ordning, er dette mulig ved kunngjøring, jf. § 26-5 tredje ledd bokstav a og b.
9Jf. § 16-1 tredje ledd
10Jf. § 26-7 fjerde ledd
11Se nærmere om fastsettelse av tildelingskriterier i EU kommisjonens Dynamiske indkøbssystemer- Retningslinjer for brug pkt. 11.14, Se også omtalen av fleksibilitet ved fastsettelse av tildelingskriteriene i Anjum og Liljenbøl, Dynamiske indkøbssystemer – Hvordan skal reglerne forstås? (Publisert av Poul Schmith) punkt 3
12Jf. § 26-5 fjerde ledd bokstav a
13Se Caranta og Sanchez-Graells (2021) pkt. 34.25 og EU kommisjonens Dynamiske indkøbssystemer- Retningslinjer for brug pkt. 11.1
14Se forarbeidene til den danske Udbudsloven lovforslag som fremsat – merknad til § 103
15Jf. § 26-5 fjerde ledd bokstav b
16Jf. § 26-5 fjerde ledd bokstav c
17Jf. § 26-5 fjerde ledd bokstav c som angir at «andre opplysninger av betydning» skal fremgå av konkurransegrunnlaget. Se også Anjum og Liljenbøl Dynamiske indkøbssystemer – Hvordan skal reglerne forstås? (Publisert av Poul Schmith) Punkt 2.1.2
18Jf. § 26-5 fjerde ledd, jf. § 14-3
19Jf. § 26-6 første ledd
20Jf. § 26-4 femte ledd
21Jf. § 26-6 andre ledd
22Jf. § 26-6 andre ledd siste setning
23Jf. § 26-6 tredje ledd
24Jf. § 26-6 fjerde ledd
25Dragsten (2020) § 26-6 punkt 3
26Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 64
27Jf. § 26-7 tredje ledd
28Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 64
29Jf. § 26-6 femte ledd
30 § 26-6 femte ledd, jf. § 24-10 tredje ledd
31Direktiv 2014/24/EU artikkel 55 nr. 1 og nr. 2 bokstav a
32Se forarbeidene til den danske Udbudsloven lovforslag som fremsat – merknad til § 106
33Direktiv 2014/24/EU artikkel 34 første ledd
34Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 66
35Jf. § 26-7 sjette ledd
36Direktiv 2014/24/EU fortalen premiss 65
37Se tilsvarende i den danske udbudsloven § 106 andre ledd.
38Se Caranta og Sanchez-Graells (2021) pkt. 34.17
39§ 26-5 tredje ledd, jf. § 21-1 og § 21-2
40Se EU kommisjonens Dynamiske indkøbssystemer- Retningslinjer for brug pkt. 11.4.
41§ 26-5 tredje ledd bokstav b
42Jf. § 26-7 første ledd
43Jf. § 26-7 første ledd siste setning
44Forarbeidene til den danske Udbudsloven – merknad til § 105 og Anjum og Liljenbøl, Dynamiske indkøbssystemer – Hvordan skal reglerne forstås? (Publisert av Poul Schmith) punkt 3
45Jf. § 26-7 første ledd
46§ 27-1 femte ledd og § 27-2 tredje ledd
47§ 26-4 tredje ledd
48Se KOFA-sak 2023/1120
49Se også EU kommisjonens Dynamiske indkøbssystemer- Retningslinjer for brug pkt. 11.15 om forhandlingsforbud
50Direktiv 2014/24/EU artikkel 34 andre ledd
51Jf. § 26-7 tredje ledd
52§17-1 femte ledd jf. § 26-7 sjette ledd
53Direktiv 2014/24/EU artikkel 55 nr. 2 bokstav c
54§ 25-2 andre ledd bokstav d
55§ 26-7 femte ledd, jf. § 26-1 første ledd