37.1 Meddelelse om valg av leverandør og begrunnelse

37.1.1 Innledning

Det følger av § 25-1 at oppdragsgiver skal meddele skriftlig hvilken leverandør som tildeles kontrakt. Meddelelsen skal inneholde en begrunnelse for valget og angi en karensperiode.

Kravet om at oppdragsgiver skal meddele og begrunne sine beslutninger må ses i lys av det grunnleggende prinsipp i anskaffelsesloven § 4 om å sikre etterprøvbarhet i anskaffelsesprosessen.((1^EU-domstolen har i sak C-927/19 (avsnitt 120 og 121) slått fast at oppdragsgiver skal overholde det generelle EU-rettslige prinsipp om god forvaltningsskikk ved tildeling. «Blandt disse krav har forpligtelsen til at begrunde de afgørelser, som de nationale myndigheder træffer, en særlig betydning, da den sætter modtagerne af disse afgørelser i stand til at forsvare deres rettigheder og træffe afgørelse om, hvorvidt sagen bør prøves retsligt, på grundlag af et fuldt kendskab til sagen. Denne forpligtelse er ligeledes nødvendig for, at den kompetente ret kan udøve sin legalitetsprøvelse af nævnte afgørelser, og den udgør derfor en af betingelserne for en effektiv domstolsprøvelse».)) Hvorvidt det faktisk er mulig å etterprøve oppdragsgivers beslutninger, avhenger i stor grad av begrunnelsesplikten. Begrunnelsen må være av en slik art at det er mulig å kontrollere om oppdragsgivers beslutninger er i samsvar med anskaffelsesreglene og de reglene som oppdragsgiver har satt for gjennomføringen av konkurransen i anskaffelsesdokumentene. 

37.1.2 Hvem skal motta meddelelsen?

De berørte leverandørene skal samtidig og før kontraktinngåelse motta skriftlig meddelelse om oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt.((2^Jf. § 25-1 første ledd)) ((3^Meddelelsen må gis direkte til den enkelte berørte; det er altså ikke tilstrekkelig å publisere begrunnelsen, jf. C-456/08 avsnitt 30-32))Skriftlighet er en forutsetning for å kunne dokumentere likebehandling (samtidighet) og starten på karensperioden.

Hvem som er berørte leverandører, er nærmere definert i anskaffelsesforskriften § 4-5 bokstav f. Berørte leverandører omfatter for det første alle leverandører som har gitt tilbud. Dette omfatter også leverandør som har fått tilbudet avvist.

For det andre omfatter begrepet alle leverandører som har gitt en forespørsel om å delta i konkurransen i en to-trinnsprosedyre((4^Begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling, konkurransepreget dialog og konkurranse om innovasjonspartnerskap)) og ikke har fått en meddelelse om at forespørselen er avvist eller forkastet. Dette innebærer at oppdragsgiver skal sende meddelelsen om valg av leverandør også til alle leverandører som har gitt en forespørsel om å delta i konkurransen og har blitt invitert til å levere tilbud, med mindre de har blitt avvist i prekvalifiseringsfasen eller ikke har blitt valgt ut til å delta i videre konkurransen på bakgrunn av angitte kriterier elle regler for utvelgelse.

37.1.3 Meddelelsens innhold

Meddelelsen skal inneholde en begrunnelse for oppdragsgivers valg av leverandør og angi en karensperiode.((5^Jf. § 25-1 første ledd andre setning )) Begrunnelsen skal inneholde navnet på den valgte leverandør og en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene.((6^Jf. § 25-1 andre ledd )) Begrunnelsen skal gjøre det mulig, på objektivt grunnlag, å vurdere om oppdragsgivers valg av leverandør er  i samsvar med anskaffelsesreglene eller om det er grunnlag for å imøtegå tildelingsbeslutningen, for eksempel med midlertidig forføyning, klage eller søksmål.

Begrunnelsen skal gis samtidig med at oppdragsgiver meddeler sin beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt. Begrunnelsen skal sette leverandørene i stand til å vurdere om anskaffelsen er gjennomført i samsvar med regelverket. Det følger av fast praksis at det er denne begrunnelsen som er gjenstand for vurdering av om begrunnelsesplikten er brutt, og ikke en eventuelt etterfølgende og mer omfattende begrunnelse.((7^Jf. KOFA-sak 2018/400 avsnitt 46, med videre henvisninger))

Kravene til begrunnelsen må avgjøres ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, etter anskaffelsens art og størrelse og kompleksitet. Jo mer skjønnsmessig et tildelingskriterium er utformet, jo strengere krav stilles det til begrunnelsen.((8^Se også KOFA sak 2013/21 avsnitt 71 og 72, og sak 2019/106 avsnitt 31)) I lys av forholdsmessighetsprinsippet må det ved tildeling av kontrakter av høy verdi stilles strengere krav til begrunnelsen enn ved kontrakter av lavere verdi.((9^EU-domstolen har i sak C-629/11 PEvropaïki Dynamiki avsnitt 23, uttalt at omfanget av en begrunnelse generelt må vurderes i lys av den enkelte sak, og at det må ses hen til hvilken type beslutninger det gjelder. Selv om saken ikke gjaldt anskaffelsesdirektivet, må det antas å gjelde et lignende proporsjonalitetsprinsipp etter anskaffelsesdirektivet. Se NOU 2023:26, punkt 24.33.9.))

Begrunnelsen skal være konkret. Oppdragsgiver skal beskrive hvilke konkrete egenskaper ved det valgte tilbudet som gjør at det kommer best ut i evalueringen av tilbudene i henhold til de angitte tildelingskriteriene. Oppdragsgiver må derfor gi en beskrivelse av hvordan det valgte tilbud ble evaluert under hvert tildelingskriterium.

I flere KOFA-saker har begrunnelsen blitt kritisert for å være for kort eller for å benytte «generell ordbruk», uten nærmere utdypning. Begrunnelsen må gjøre leverandørene i stand til, på objektivt grunnlag, å forstå hvilke forhold som har hatt betydning ved vurderingene i tilknytning til det aktuelle tildelingskriteriet, og på hvilken måte tilbudene skiller seg fra hverandre.((10^Se eksempelvis KOFA-sakene 2017/151 avsnitt 39 flg. og 2018/156 avsnitt 32))

I en konkurranse hvor oppdragsgiver skal velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet vil det ikke være tilstrekkelig å vise til at vinnende leverandørs tilbud etter en samlet vurdering er det beste etter de fastsatte tildelingskriteriene. Det vil heller ikke være tilstrekkelig å vise til at valgte tilbud scoret best på ett bestemt kriterium. Det må også kort angis hva som skilte det valgte tilbudet fra de øvrige.

Begrunnelsen skal være utfyllende. KOFA har flere ganger uttalt at det ikke er tilstrekkelig å kun redegjøre for poengsummene, da disse kun viser resultatet av evalueringen, men ikke begrunnelsen for resultatet.((11^Jf. KOFA-sak 2018/549 avsnitt 36: «Som klagenemnda flere ganger tidligere har gitt uttrykk for, viser tilbudenes poengscore på tildelingskriteriene resultatet av konkurransen, men ikke begrunnelsen for dette resultatet. Innklagede har ikke redegjort for de valgte tilbudenes egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene, og det er følgelig ikke gitt en begrunnelse i samsvar med forskriften § 25-1.» Se også KOFA-sak 2017/151 avsnitt 39.)) En utbredt praksis er å vedlegge en oversikt over hvilke poeng de enkelte tilbud har oppnådd på de ulike tildelingskriteriene. Det vil ikke være tilstrekkelig bare å legge ved en slik matrise/modell. Slik informasjon vil kunne være nyttig, da det viser de relative forskjellene mellom tilbudene, men det vil ikke nødvendigvis forklare hvilke egenskaper ved det vinnende tilbud som har ført til den konkrete score. En slik forklaring må fremgå av begrunnelsen.((12^Jf. KOFA-sak 2009/106 avsnitt 43, og KOFA-sak 2010/120 avsnitt 38 flg.))

Begrunnelsen behøver imidlertid ikke gjengi absolutt alle vurderinger oppdragsgiver har gjort. ((13^ Jf. KOFA-sak 2018/125 avsnitt 69)) En kortfattet begrunnelse kan være tilstrekkelig. ((14^Jf. KOFA-sak 2019/106 avsnitt 31-32: «Kravene til begrunnelsen avhenger av forholdene i den enkelte sak. […] Etter omstendighetene kan en kortfattet begrunnelse være tilstrekkelig til å sette leverandørene i stand til å forstå hva som gjør at valgte leverandør ble vurdert som best ut fra de fastsatte tildelingskriteriene».))

Generelt kan det ikke kreves at oppdragsgiver oppgir pris som del av begrunnelsen. Derimot må tilbudt pris (totalpris eller evalueringspris) i utgangspunktet oppgis i en konkurranse hvor det eneste tildelingskriteriet er laveste pris. For oppdragsgiver vil det normalt ikke være særlig byrdefullt å innta opplysninger om pris i begrunnelsen. I praksis er det derfor først og fremst kravet til hemmelighold av opplysninger av konkurransemessig betydning som begrenser begrunnelsesplikten i slike tilfeller. Se nærmere omtale av dette i punkt 37.1.4 nedenfor. 

Det kreves ikke at oppdragsgiver i detalj skal redegjøre for sin fremgangsmåte ved evalueringen av tilbudene, eller for hvordan det vinnende tilbudet i detalj er vurdert i henhold til tildelingskriteriene. Formålet med begrunnelsen er å sette forbigåtte leverandører i stand til å vurdere om anskaffelsesprosessen har gått riktig for seg. Det er imidlertid ikke meningen at leverandørene skal settes i stand til å foreta en fullstendig overprøving av de vurderingene som oppdragsgiver har foretatt.

Oppdragsgiver behøver ikke redegjøre for hvordan det vinnende tilbud er vurdert sammenlignet med hvert enkelt av de øvrige tilbudene. Det er altså ikke et krav til oppdragsgiver om å gi en individuell begrunnelse til hver enkelt leverandør. Oppdragsgiver kan nøye seg med å sende ut en likelydende (samlet) begrunnelse til de berørte leverandørene.  En nærmere redegjørelse for de egenskaper som har gitt utslag kan imidlertid være nødvendig på grunn av de konkrete omstendighetene, eksempelvis hvor det er liten forskjell mellom klager og valgte leverandør.((15^Jf. KOFA-sak 2019/294 avsnitt 48. Se også KOFA-sak 2018/201 avsnitt 23-26))

Selv om oppdragsgiver har gitt en begrunnelse som oppfyller forskriftens krav, kan oppdragsgiver alltid velge å gi en mer utdypende eller individuell begrunnelse på eget initiativ, eller på oppfordring fra en leverandør. Dette kan bidra til større forståelse for oppdragsgivers valg og virke konfliktdempende.  

Det kan også legges til rette for leverandørutvikling uavhengig av begrunnelsesplikten. Oppdragsgivere kan for eksempel gi mer utdypende informasjon med henblikk på leverandørutvikling i form av oppfølgingsmøter etter at kontrakt er inngått, løpende i kontraktsperioden eller forut for arbeid med nytt konkurransegrunnlag.

Begrunnelsen skal også inneholde en presis angivelse av den nøyaktige karensperiode som oppdragsgiver har fastsatt for eventuelle klager.((16^Jf. § 25-1 første ledd andre punktum )) Dette kravet innebærer at oppdragsgiver på en utvetydig måte skal angi når karensperioden utløper. Typisk skjer dette ved at oppdragsgiver angir dato og klokkeslett for tidspunktet for utløpet av karensperioden. Se nærmere omtale av karensperioden i punkt 37.2.

37.1.4 Unntak fra begrunnelsesplikten

Oppdragsgiver kan i visse situasjoner unnta bestemte opplysninger fra begrunnelsen.((17^Jf. § 25-1 tredje ledd )) Dette gjelder der utsendelse av opplysningene vil:

• hindre håndhevelsen av regler eller på annen måte være i strid med offentlige interesser
• skade bestemte offentlige eller private virksomheters legitime økonomiske interesser
• skade konkurransen mellom leverandørene

Unntakene innebærer en innskrenking av den alminnelige begrunnelsesplikten, og skal derfor tolkes snevert. I utgangspunktet vil det derfor kun være i særlige tilfeller at oppdragsgiven kan tilbakeholde opplysninger fra begrunnelsen.

Merk at selv om oppdragsgiver etter § 25-1 tredje ledd kan unnta visse opplysninger fra begrunnelsen, kan oppdragsgiver være forpliktet til å unnta visse opplysninger fra begrunnelsen etter andre regler. Dette gjelder særlig reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven.((18^Jf. § 7-4, jf. forvaltningsloven § 13 )) Oppdragsgiver er også forpliktet til å gi innsyn i dokumenter etter offentlighetsloven.((19^Jf. § 7-3 )) Reglene om taushetsplikt og offentlighet er nærmere omtalt i punkt 8.4.

Selv om dokumentene som oppdragsgivers vurderinger er knyttet til, er underlagt taushetsplikt og unntatt innsyn, gjelder kravet om at begrunnelsen skal være så presis og utfyllende at leverandørene kan bedømme om anskaffelsesprosessen har skjedd i samsvar med regelverket. Begrunnelseskravet går imidlertid ikke lenger enn at det skal sette en tilbyder i stand til å vurdere om tildelingen er saklig og forsvarlig, jf. LA-2012-85717. ((20^Se også KOFA-sak 2024/1442 avsnitt 21, med henvisninger))

37.1.5 Omgjøring av valg av leverandør

Dersom valg av leverandør er i strid med forskriften, kan oppdragsgiver omgjøre beslutningen frem til kontrakt er inngått.((21^Jf. § 25-1 fjerde ledd )) Kontrakten anses inngått når begge parter har signert kontrakt.((22^Jf. § 25-1 femte ledd ))

Bestemmelsen har ikke sitt opphav i anskaffelsesdirektivene, men er en nasjonal bestemmelse. Omgjøringsbestemmelsen ivaretar hensynet til at konkurransen skal få et riktig resultat. Hensynet tilsier at formuleringen «i strid med forskriften» tolkes utvidende slik at den også gjelder hvor tildelingen er i strid med anskaffelsesregelverket generelt, inklusive lov og prinsipper.((23^Se KOFA-sak 2022/757 avsnitt 21 og LH-2021-58587 hvor retten fant at kommunen ikke hadde rett til å omgjøre tildelingsbeslutningen.))

Bestemmelsen innebærer imidlertid den begrensning at oppdragsgiver ikke kan endre en lovlig tildelingsbeslutning, herunder en tilbudsevaluering, ut fra en endret skjønnsutøvelse.((24^Se KOFA-sak 2023/122 avsnitt 35. Se også KOFA-sak 2022/757 avsnitt 22, med videre henvisninger.))

I KOFA-praksis er det lagt til grunn at omgjøringsadgangen ikke rekker lenger enn feilen tilsier. Oppdragsgiver har altså ikke plikt til å rette opp feil som ikke virker inn på tildelingsbeslutningen.((25^ LB-2019-145192))

Omgjøring innebærer at den leverandør som i utgangspunktet ble valgt, likevel ikke har noe rettslig krav på å få kontrakten.

Hvor oppdragsgiver foretar en ny tildeling, gjelder krav til meddelelse om valg av leverandør og begrunnelse som ved opprinnelig tildeling, jf. § 25-1 første ledd.((26^Se KOFA-sak 2004/155)) Dette innebærer at oppdragsgiver på nytt må angi en karensperiode.((27^Jf. KOFA-sak 2016/13 avsnitt 32)) Oppdragsgiver skal gi en begrunnelse for annullering av tildeling.((28^Se KOFA-sak 2008/198 avsnitt 57. Klagenemnda uttalte at en slik begrunnelse kan «gis direkte i forbindelse med annulleringen, eller ved den senere nye tildelingen.»)) Etter kontrakt er inngått, kan omgjøring ikke skje.((29^Se KOFA-sak 2022/631 avsnitt 23))

Oppdragsgivers meddelelse om valg av leverandør innebærer ikke samtidig at de øvrige tilbud avslås. Leverandørene er bundet av sine tilbud frem til vedståelsesfristens utløp eller kontrakten er signert.

37.2 Karensperiode før inngåelse av kontrakt

37.2.1 Innledning

Oppdragsgiver skal i meddelelsen om valg av leverandør angi en karensperiode.((30^Jf. § 25-1 første ledd)) En karensperiode er tidsrommet mellom meddelelsen om valget av leverandør og det tidspunkt oppdragsgiver tidligst kan inngå kontrakt.((31^Jf. definisjonen i § 4-5 bokstav g)) Kontrakten med valgt leverandør kan altså først inngås etter at karensperioden er utløpt.

Formålet med karensperioden er å sikre effektiv klageadgang og håndhevelse. Karensperioden gir leverandørene tid til å vurdere om det er grunn til å klage, enten til oppdragsgiver eller KOFA, eller begjære midlertidig forføyning og få stanset kontraktsinngåelse slik at eventuelle feil under anskaffelsesprosessen kan bli korrigert. 

For leverandørene er det viktig å være oppmerksom på at karensperioden ikke er en "klagefrist". Selv om en leverandør klager på oppdragsgivers meddelelse om kontraktstildelingen i karensperioden er det ikke sikkert at oppdragsgiver rekker å besvare klagen før karensperioden utløper. En klage bør derfor sendes oppdragsgiver så tidlig som mulig slik at han har anledning til å besvare klagen før utløpet av karensperioden. Dersom leverandøren klager, men ikke mottar svar fra oppdragsgiver og karensperioden er ved å gå ut, vil det kunne være nødvendig å begjære midlertidig forføyning for å sikre at kontrakt ikke inngås før klagen er behandlet.((32^Et alternativ kan være å avtale forlengelse av karensfristen med oppdragsgiver. Oppdragsgiver må da forlenge karensfristen for alle leverandørene.)) Se nærmere om klagemuligheter og håndhevingsregler i kapittel 45.

Leverandøren er ikke forpliktet til først å klage til oppdragsgiver før det tas rettslige skritt. Leverandøren er heller ikke avskåret fra å klage eller reise søksmål etter karensperiodens utløp.

37.2.2 Karensperiodens varighet

Oppdragsgiver skal som nevnt fastsette en karensperiode og kan ikke inngå kontrakten før etter utløpet av denne perioden. Det gjelder forskjellige krav til karensperiodens lengde avhengig av kontraktens art og verdi.

Ved anskaffelser etter forskriftens del III skal karensperioden være minst 10 dager regnet fra dagen etter at meddelelsen om valget av leverandør er sendt. Dersom oppdragsgiver har gjort unntak fra kravet om bruk av elektronisk kommunikasjon, skal karensperioden være minst 15 dager.((33^Jf. §§ 10-2 andre ledd, 25-2 første ledd og 30-9 første ledd)) ((34^Hovedregelen er at all informasjonsutveksling skal skje ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler.))

Karensbestemmelsene oppstiller en minimumsperiode. Oppdragsgiver kan fastsette en lengre karensperiode. Oppdragsgiver kan vurdere det slik at det er hensiktsmessig å fastsette en karensperiode som er lenger enn minimumsperioden i en konkret anskaffelse. Dette kan for eksempel være aktuelt ved mer kompliserte anskaffelser hvor leverandørene behøver lengre tid på å vurdere oppdragsgivers begrunnelse. Videre bør oppdragsgiver også vurdere å gi mer romslige frister ved høytidsfeiringer som jul og påske og i fellesferien.

Les mer om fastsettelse av frister i kapittel 31.

37.2.3 Når utløper karensperioden?

Alle frister i anskaffelsesregelverket skal beregnes i samsvar med forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen.((35^Les mer i punkt 8.6 )) Hovedregelen er at alle frister i anskaffelsesregelverket regnes i kalenderdager, med noen få unntak som spesifiserer at fristene skal regnes i virkedager. Med virkedager menes alle dager som ikke er helligdager eller fridager, lørdager eller søndager.

Karensperioden løper fra dagen etter at meddelelsen er sendt. Dette gjelder uavhengig av om en leverandør mener at meddelelsen inneholder en utilstrekkelig begrunnelse.((36^Jf. NOU 2010: 2 punkt 7.3.2)) Leverandørene skal ha hele kalenderdager til å vurdere om det er grunnlag for å klage til oppdragsgiver eller ta rettslige skritt.

37.2.4 I hvilke tilfeller gjelder ikke kravet om karensperiode?

I visse tilfeller behøver ikke oppdragsgiver å fastsette og overholde en karensperiode før inngåelse av kontrakten.((37^Jf. § 25-2 andre ledd))

Dette gjelder i fire tilfeller:

• når oppdragsgiver ikke har plikt til å kunngjøre konkurransen((38^Jf. §§ 13-3 og 13-4))
• når den valgte leverandøren er den eneste berørte
• når oppdragsgiver tildeler kontrakt under en rammeavtale
• når oppdragsgiver tildeler kontrakt under en dynamisk innkjøpsordning

37.2.4.1 Ikke plikt til å kunngjøre konkurransen

Dette gjelder bare tilfeller der oppdragsgiver kan benytte anskaffelsesprosedyrene konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring, jf. § 13-3, og anskaffelse uten konkurranse, jf. § 13-4.

37.2.4.2 Bare én berørt leverandør

Kravet til karensperiode gjelder ikke når leverandøren som blir tildelt kontrakt er den eneste berørte. I disse tilfellene vil det ikke være andre deltakere i konkurransen som har en legitim interesse i å motta meddelelsen om tildeling og dra fordel av karensperioden. Dette vil for eksempel være tilfellet når oppdragsgiver i en åpen anbudskonkurranse kun mottar ett tilbud.

37.2.4.3 Tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning

Kravet til karensperiode gjelder ikke ved tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning.

Dersom oppdragsgiver bruker unntaket for kontrakter tildelt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning er det imidlertid en risiko for at han etter inngåelsen av kontrakt kan bli idømt sanksjoner, dersom tildelingen har skjedd i strid med reglene for tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning.((39^ Les om reglene for rammeavtaler i kapittel 38 og dynamisk innkjøpsordning i kapittel 39 )) Hvis oppdragsgiver frivillig fastsetter en karensperiode, og venter med å inngå kontrakt til etter karensperiodens utløp, vil imidlertid oppdragsgiver ikke kunne idømmes sanksjoner for slike brudd.((40^Jf. anskaffelsesloven § 13 tredje ledd)) Dette forutsetter at karensperioden fastsettes i samsvar med minimumsperiodene i § 25-2.

Oppdragsgiver bør derfor vurdere i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det kan være hensiktsmessig å fastsette en frivillig karensperiode. Ulempen ved å skulle vente med å inngå kontrakt må veies opp mot fordelen ved å unngå krav om sanksjoner fra forbigåtte leverandører i etterkant.

37.2.5 Brudd på reglene om karensperiode

Brudd på reglene om karensperiode, ved at oppdragsgivere eksempelvis inngår kontrakt før utløpet av perioden eller setter karensperioden kortere enn minimumsfristen, kan gi grunnlag for at retten kan idømme sanksjoner.((41^Jf. anskaffelsesloven §§ 13 og 14)) Mulige sanksjoner er at kontrakten kan bli kjent uten virkning, løpetiden avkortet eller retten ilegger overtredelsesgebyr. Se veiledning om klagemuligheter og håndheving i kapittel 45.

37.2.6 Skjæringstidspunkt for inngåelse av kontrakt

Etter karensperiodens utløp kan oppdragsgiver inngå kontrakt med den valgte leverandør. Etter § 25-2 femte ledd skal kontrakt anses inngått når både oppdragsgiver og leverandør har signert.

Oppdragsgiver kan tidligst forplikte seg avtalerettslig etter utløpet av karensperioden. Selve meddelelsen om valg av leverandør kan således ikke anses som en avtalerettslig aksept.((42^Se nærmere NOU 2010: 2 punkt 7.2.3)) Meddelelsen kan heller ikke anses som en betinget aksept. Dette henger sammen med at oppdragsgiver skal kunne endre valget av leverandør etter meddelelsen, for eksempel der oppdragsgiver etter klage finner at valgte leverandør likevel ikke har gitt det beste tilbudet.

Hensikten med denne skjæringsregelen er å sikre at meddelelsen om kontraktstildeling ikke blir oppfattet som en aksept av tilbudet.

37.3 Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt

37.3.1 Generelt om suspensjon

Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt innebærer at begjæring om midlertidig forføyning mot oppdragsgivers tildelingsbeslutning fører til automatisk plikt for oppdragsgiver til å avvente kontraktsinngåelse inntil domstolen har tatt stilling til begjæringen. Visse vilkår må imidlertid være oppfylt for at suspensjonsvirkningen skal inntre, jf. punkt 37.3.2, og begjæringen må være forkynt for oppdragsgiver, jf. punkt 37.3.3.

Formålet med suspensjonsbestemmelsen er å sikre virkningen av karensbestemmelsen, slik at skadelidte leverandør kan klage på et tidspunkt der det fortsatt er mulig å rette opp eventuelle feil som er begått.

37.3.2 Hvilke vilkår må være oppfylt for at suspensjonsvirkningen skal inntre?

Oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt suspenderes kun ved begjæring om midlertidig forføyning som går ut på å stanse kontraktinngåelsen. Suspensjon inntreffer altså ikke dersom det tas ut midlertidig forføyning før tildelingsbeslutningen er truffet, for eksempel fra en leverandør som mener seg urettmessig avvist. ((43^Suspensjon ved klage innenfor karensfrist etter tildelingen sikrer klagemulighet også mot slike beslutninger. Eventuelle særegne klagefrister kan ikke frata klagemuligheten. Se NOU 2024: 9 punkt 28.2.))

Suspensjon inntrer bare i konkurranser der oppdragsgiver har fastsatt en karensperiode.((44^Jf. § 25-3 første ledd bokstav a)) Dette gjelder uansett om oppdragsgiver er forpliktet til å fastsette en karensperiode eller der oppdragsgiver på frivillig grunnlag velger å fastsette en karensperiode. For at oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt skal suspenderes i et slikt tilfelle, er det også en forutsetning at begjæringen om midlertidig forføyning er fremsatt innen utløpet av karensperioden. 

Dersom oppdragsgiver har publisert en intensjonskunngjøring inntrer suspensjon bare når begjæringen er fremsatt innen ti dager regnet fra dagen etter datoen for kunngjøringen.((45^Jf. § 25-3 første ledd bokstav b))

Hvis disse vilkårene ikke er oppfylt vil en begjæring ikke føre til automatisk suspensjon. Det vil imidlertid være mulig å begjære, og oppnå, midlertidig forføyning der det for eksempel ikke er fastsatt en karensperiode eller der begjæringen først fremsettes etter karensperiodens utløp, men dette vil altså ikke føre til automatisk suspensjon.

37.3.3 Når inntrer og opphører suspensjon?

Suspensjon inntrer når begjæringen er forkynt for saksøkte oppdragsgiver. Ved forkynning gjøres oppdragsgiver oppmerksom på suspensjonsvirkningen. Retten skal samtidig som begjæringen sendes til forkynnelse beramme muntlig forhandling til behandling av begjæringen. Selve behandlingen av begjæringen foregår etter de alminnelige reglene i tvisteloven. 

Suspensjonen varer inntil tingretten har tatt stilling til begjæringen. Hvis domstolen avviser en begjæring om midlertidig forføyning før utløpet av karensperioden eller 10-dagersperioden etter intensjonskunngjøring, kan oppdragsgiver uansett først inngå kontrakt etter utløpet av henholdsvis karensperioden eller 10-dagersperioden. Dette henger sammen med at øvrige forbigåtte leverandører fortsatt skal ha mulighet til å begjære midlertidig forføyning i denne perioden.

Det inntrer ikke suspensjon ved anke over tingrettens avgjørelse.((46^Jf. § 25-3 femte ledd))

Merk at karensperioden løper fra dagen etter at meddelelsen er sendt. ((47^Jf. NOU 2010: 2 punkt 7.3.2 og 13.2.4)) ((48^EU-domstolens uttalelse i sak C-35/15 avsnitt 47 kan tyde på at forutsetningen er at oppdragsgiver samtidig har gitt en begrunnelse som gir tilstrekkelige opplysninger til å etterprøve tildelingsbeslutningen. Det vises til anskaffelsesutvalgets drøftelse i  NOU 2024: 9 punkt 27.6.7 som slår fast at dette ikke er gjeldende rett etter § 25-2 første ledd.))

Figurene nedenfor illustrerer forskjellige situasjoner ved karens og suspensjon der oppdragsgiver har fastsatt en karensperiode på 10 dager.   

Tidsforløpet i anskaffelsesprosess ved karens og suspensjon:

Tidsforløpet der domstolen avslår en begjæring om midlertidig forføyning før utløpet av karensperioden:

Tidsforløpet der flere leverandører begjærer midlertidig forføyning:

37.4 Avlysning

37.4.1 Innledning

Det følger av anskaffelsesforskriften § 25-4 at oppdragsgiver kan avlyse konkurransen dersom det foreligger en saklig grunn. Dette kan være aktuelt dersom det oppstår situasjoner som gjør oppdragsgiver ikke kan, eller ikke ønsker, å gjennomføre konkurransen som opprinnelig tenkt. Avlysning innebærer at konkurransen avsluttes uten at kontrakt blir inngått. Avlysningsretten gjelder med øyeblikkelig virkning.

Bestemmelsen i § 25-4 gjennomfører ikke direkte noen direktivbestemmelse, men retten til å avlyse konkurransen forutsettes av andre bestemmelser i direktivet.((49^ Se artikkel 55 nr. 1 og artikkel 84 nr. 1 bokstav g om henholdsvis oppdragsgivers begrunnelsesplikt til leverandørene og plikt til å protokollføre dersom det ikke tildeles kontrakt.)) Avlysningsretten kan også utledes fra de grunnleggende prinsippene.((50^ NOU 2014: 4 punkt 26.1 og NOU 2024: 9 punkt 35.2.1.)) Oppdragsgiver må som ellers overholde disse prinsippene ved gjennomføring av en avlysning.((51^Høyesterett uttalte i HR-2019-1801 avsnitt 83 at avlysningsadgangen etter norsk rett fremstår snevrere enn den som fremgår av EØS-retten. Dette er også omtalt i NOU 2024: 9 punkt 35.3.1.1. ))

Selv om det ikke reguleres direkte av bestemmelsen, kan oppdragsgiver også ha en plikt til avlysning. Det skilles derfor i praksis mellom oppdragsgivers avlysningsrett og avlysningsplikt. Skillet fremkommer ikke i forskriften, men er forankret i KOFA- og rettspraksis.

Oppdragsgiver kan gi flere begrunnelser for å avlyse, og kan i tillegg påberope seg både en avlysningsrett og avlysningsplikt.((52^ KOFA-sak 2025/0303 avsnitt 33 )) Ved en eventuell prøving av om avlysningen var lovlig, skjer vurderingen ut fra situasjonen på avlysningstidspunktet. Oppdragsgiver har adgang til senere å supplere begrunnelsen med forhold som forelå da konkurransen ble avlyst.((53^ HR-2019-1801 avsnitt 102 og NOU 2024: 9 punkt 35.2.3.1 ))

Oppdragsgiver har ingen kontraheringsplikt, det vil si ingen plikt til å inngå avtale.((54^ Se NOU 2024: 9 punkt 35.1 og E-16/16 Fosen-Linjen I avsnitt 105 )) Dermed kan konkurransen avlyses frem til kontrakt er inngått. Å avlyse en konkurranse uten at det er grunnlag for det, kan imidlertid føre til at oppdragsgiver blir erstatningsansvarlig.((55^ Oppdragsgiver vil da kunne risikere erstatningsansvar nåde for positiv kontraktsinteresse (fortjenestetap) og negativ kontraktsinteresse (kostnader knyttet til deltakelse i konkurransen). )) Det kan også oppstå tilfeller hvor oppdragsgiver kan risikere erstatningsansvar for negativ kontraktsinteresse selv om det forelå saklig grunn for, eller plikt til, avlysning. Dette vil typisk være tilfeller hvor oppdragsgiver er å bebreide for at avlysningsgrunnen oppstod. Les mer om erstatning i punkt 45.5.

37.4.2 Avlysningsrett

37.4.2.1 Overordnet om oppdragsgivers rett til å avlyse en pågående konkurranse

Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen dersom det foreligger «saklig grunn».((56^ Jf. § 25-4 første ledd )) Oppdragsgiver kan ikke forbeholde seg en avlysningsrett ut over det som følger av anskaffelsesforskriften.((57^ Se KOFA-sak 2009/203 avsnitt 45 ))

Om det foreligger saklig grunn til avlysning, avgjøres ut ifra en totalvurdering.((58^ HR-2019-1801 A avsnitt 86 ))I vurderingen skal det blant annet legges vekt på hvilke omstendigheter som utløser avlysningen, og hva oppdragsgiver ønsker å oppnå med å avlyse.((59^ LF-2018-82338 ))Oppdragsgiver har betydelig skjønnsfrihet ved vurderingen av om konkurransen skal avlyses.((60^ Sak C-440/13 Croce Amica avsnitt 35-36 ))

Terskelen for at det foreligger saklig grunn er i utgangspunktet lav.((61^ Se Dragsten (2020) § 25-4 punkt 4.1 )) Det henger blant annet sammen med at det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil være lite heldig å tvinge oppdragsgiver til å inngå en kontrakt som ikke lenger er ønskelig.((62^ LF-2018-82338))

Avlysningsretten er i behold frem til kontrakt inngås. Dersom oppdragsgiver avlyser sent i konkurransen, er det i KOFA-praksis lagt til grunn at terskelen for hva som anses som saklig grunn kunne heves noe.((63^ Se KOFA-sak 2007/103 avsnitt 21 og KOFA-sak 2008/60 avsnitt 29 )) KOFA har senere uttalt at terskelen for å avlyse etter kontraktstildeling frem til signering fortsatt ikke er særlig høy.((64^ Se KOFA-sak 2025/0303 avsnitt 37))

Beslutningen om å avlyse må være i tråd med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, og må hvile på en fullt ut forsvarlig vurdering.((65^ NOU 2024: 9 punkt 35.2.1.1 og LB-2005-1515 )) Oppdragsgiver kan også ha rett til å avlyse selv om oppdragsgiver har gjort feil i konkurransen.((66^ HR-2019-1801-A avsnitt 85 ))

Vurderingen av om det foreligger en saklig grunn for avlysningen må vurderes konkret for den aktuelle anskaffelsen, og oppdragsgiver har bevisbyrden.((67^Se KOFA-sak 2015/39 avsnitt 36 ))

Oppdragsgiver kan avlyse deler av en pågående konkurranse.((68^ Se KOFA-sakene 2009/89 avsnitt 36 og 2008/209 avsnitt 38. Sakene gjelder tidligere forskrift, men anses å fortsatt være relevante.)) Delvis avlysning innebærer i realiteten en endring i konkurransegrunnlaget. Hvilke begrensninger som gjelder for slike endringer, behandles i punkt 19.5. Oppdragsgiver bør derfor vurdere om delvis avlysning vil medføre at konkurransen forrykkes og om mulige leverandører forhindres fra å delta i.((69^ KOFA-sak 2015/41 avsnitt 27 flg. med videre henvisninger ))Oppdragsgiver må i så fall vurdere om hele konkurransen må avlyses.

Mange ulike forhold vil kunne gi grunnlag for en saklig avlysning. Under gjennomgås noen typetilfeller der avlysning kan være aktuelt.

37.4.2.2 Manglende eller forfeilet konkurranse

Oppdragsgiver har mulighet til å avlyse som følge av manglende konkurranse, eller fordi konkurransen er forfeilet. Det vil for eksempel kunne være tilfellet der kravene i kravspesifikasjonen, eller kvalifikasjonskravene, har lagt lista så høyt at få leverandører har hatt mulighet til å delta.

Avlysning på grunn av manglende eller forfeilet konkurranse kan også skje etter tildeling, for eksempel der oppdragsgiver først etter tildeling blir oppmerksom på at kravene som er oppstilt har vært unødvendig strenge. Ettersom det å gjennomføre en tildeling innebærer at oppdragsgiver faktisk har evaluert tilbudene og kommet til at minst ett tilbud er akseptabelt, må oppdragsgiver ved avlysning på dette stadiet i prosessen i så fall kunne redegjøre for hvorfor konkurransen likevel anses forfeilet.

Dersom oppdragsgiver bare har mottatt ett tilbud, eller bare en leverandør er prekvalifisert, vil det være saklig grunn til å avlyse på grunn av manglende konkurranse.((74^ Se C-27/98 Metalmeccanica avsnitt 18 flg.))Dette henger sammen med at oppdragsgiver i slike tilfeller ikke har noe sammenligningsgrunnlag hverken når det gjelder pris eller øvrige elementer i tilbudet.

Oppdragsgiver vil i utgangspunktet også ha saklig grunn til å avlyse dersom oppdragsgiver har mottatt flere tilbud, med det bare gjenstår ett akseptabelt tilbud. Dette kan for eksempel være fordi øvrige tilbud har blitt avvist.

37.4.2.3 Økonomiske hensyn på oppdragsgivers side

Det at oppdragsgiver mener at han ikke har økonomi til å akseptere beste tilbud vil i utgangspunktet være en saklig grunn til å avlyse konkurransen.((75^ Se bl.a. Rt-2001-473 på side 482 og KOFA-sak 2023/451 avsnitt 22 ))Oppdragsgiver kan ikke ha plikt til å inngå kontrakter der han mener at han ikke har penger til å betale kontraktsvederlaget. I denne sammenheng kan det også være aktuelt å se hen til avvisningsadgangen for tilbud som overstiger oppdragsgivers budsjett, jf. punkt 36.9.3.4.

Det kan ikke stilles noe vilkår om at det foreligger et formelt budsjett for anskaffelsen, men oppdragsgiver må ha gjort en forsvarlig vurdering av sitt økonomiske handlingsrom.((76^ Se bl.a. KOFA-sak 2023/451 avsnitt 22))

Dersom oppdragsgiver ikke har gjort en forsvarlig vurdering av hva anskaffelsen kan komme til å koste forut for kunngjøringen av konkurransen, kan dette etter en konkret vurdering bli ansett for å være en feil som leder til et erstatningsansvar for den negative kontraktsinteressen overfor de som har deltatt i konkurransen dersom konkurransen ender med å bli avlyst.

Er oppdragsgiver usikker på om finansiering kommer på plass på tidspunktet konkurransen blir kunngjort, bør oppdragsgiver opplyse om dette i konkurransegrunnlaget. Unnlatelse av dette kan etter omstendighetene lede til erstatningsansvar for den negative kontraktsinteressen.

37.4.2.4 Endrede rammevilkår eller behov hos oppdragsgiver

Dersom det underveis i konkurransen kommer frem at rammevilkår for anskaffelsen eller oppdragsgivers behov har endret seg, kan det være saklig grunn for å avlyse. Dette gjelder for eksempel tilfeller hvor det kommer nye offentligrettslige pålegg som oppdragsgiver ikke har tatt høyde for på kunngjøringstidspunktet. ((77^ Se KOFA-sak 2024/957 )) Endringer i politiske prioriteringer, for eksempel på grunn av et mellomliggende valg, har også blitt akseptert som grunnlag for avlysning.((78^ Se KOFA 2004/11 avsnitt 26 og LG-2007-137130 ))Det samme gjelder der behovet for anskaffelsen faller bort.((79^ Se KOFA-sak 2024/780 avsnitt 27 ))

Avlysningsadgangen for denne typen endringer har sammenheng med at oppdragsgiver uten denne muligheten ville kunne risikere å gjennomføre en anskaffelse som ikke dekker oppdragsgivers behov.

Høyesterett understreket i Fosen-Linjen-saken at det kan være saklig grunn til å avlyse selv om oppdragsgiver har gjort en feil, og at det må skilles mellom avlysningsretten og et eventuelt erstatningsansvar. Spørsmålet om oppdragsgiver kan bebreides for at avlysningsspørsmålet oppstår, vil derfor heller være relevant for spørsmålet om det er grunnlag for erstatning for negativ kontraktsinteresse.((80^ Haukeland Fredriksen, TfR. 2-3/2020 s. 306 og 317 følgende)) Dette i motsetning til tidligere praksis, hvor utgangspunktet var at dårlig planlegging, feilvurderinger, og forhold som oppdragsgiver burde tatt høyde for ikke medførte saklig grunn til å avlyse.((81^ Se f.eks. LF-2018-82338 og Rt. 2001 s. 473 ))

Både Fosen-Linjen og Perpetuum Miljø viser at oppdragsgiver har saklig grunn til å avlyse konkurransen også der oppdragsgiver har begått feil eller foretatt feilvurderinger i forbindelse med utformingen av konkurransen. ((82^ HR-2019-1801-A avsnitt 85 og HR-2023-206-A)) ((83^ Det finnes likevel fortsatt noen eksempler fra KOFA der nemnda kommer til at feilvurderinger fra oppdragsgivers side ikke gir saklig grunn til å avlyse, se f.eks. KOFA-sak 2020/723 og KOFA-sak 2021/34))

37.4.2.5 Feil i anskaffelsesdokumentene eller underveis i konkurransen som utgjør brudd på regelverket

Dersom det forekommer feil og uklarheter i anskaffelsesdokumentene eller anskaffelsesprosessen som utgjør brudd på anskaffelsesregelverket og som kan ha betydning for utfallet av konkurransen, kan det oppstå en avlysningsplikt, se nærmere i punkt 37.4.3. Dette kan for eksempel gjelde der oppdragsgiver har skapt uklarhet gjennom spørsmålsrunden i anskaffelsesprosessen.((84^ KOFA-sak 2025/0303 avsnitt 49))

Slike feil kan imidlertid gi oppdragsgiver saklig grunn til å avlyse, selv om det ikke er en avlysningsplikt.((85^ Se LB-2016-75149)) Oppdragsgiver kan velge å påberope både avlysningsrett og avlysningsplikt.((86^ KOFA-sak 2025/0303 avsnitt 33 jf. også avsnittene 24 og 49)) Oppdragsgiver har ansvar for å sannsynliggjøre at det foreligger en reell feil i konkurransen som gir behov for avlysning.((87^ Se LH-2018-32429))

37.4.2.6 Rettslig usikkerhet

Hvis oppdragsgiver mener det er rettslig usikkerhet tilknyttet om konkurransen lovlig kan sluttføres, har oppdragsgiver rett til å avlyse konkurransen. Usikkerheten må være reell og av en ikke-bagatellmessig karakter, og ha betydning for sluttføringen av konkurransen.((88^ HR-2019-1801 avsnitt 88))

Rettslig usikkerhet kan typisk oppstå der anskaffelsen er gjenstand for en klagesak i KOFA eller det er begjært midlertidig forføyning.((89^ Se for eksempel LB-2005-1515)) Det er imidlertid ikke et krav at usikkerheten er forankret i en rettsavgjørelse eller avgjørelse fra KOFA.((90^ Se Haukeland Fredriksen, TfR. 2020/2-3 s. 320 )) At det er begjært midlertidig forføyning er på den annen side heller ikke automatisk tilstrekkelig til at det foreligger en avlysingsrett. Det er oppdragsgiver som må sannsynliggjøre at det foreligger en reell risiko for at det er gjort feil i konkurransegrunnlaget eller i gjennomføringen av konkurransen som innebærer at konkurransen må avlyses.

At oppdragsgiver må ha mulighet til å avlyse konkurransen og starte på nytt i en slik situasjon, synes også å være i samsvar med anskaffelseslovens formålsbestemmelse om effektiv bruk av samfunnets ressurser.((91^ Se Haukeland Fredriksen, TfR. 2020/2-3 s. 320))

Vurderingen av om det foreligger en slik reell rettslig usikkerhet skal gjøres på bakgrunn av situasjonen slik den var da konkurransen ble avlyst. At det senere viser seg at oppdragsgiver ikke hadde brutt regelverket, gjør ikke at avlysningen er ulovlig.((92^ Se KOFA-sak 2023/852 ))

37.4.2.7 Typetilfeller som ikke gir avlysningsrett

Oppdragsgiver har ikke anledning til å kunngjøre en anskaffelse for å teste markedet, uten å ha til hensikt å inngå kontrakt. Oppdragsgiver vil i et slikt tilfelle ikke ha saklig grunn til å avlyse konkurransen.((93^ HR-2019-1801 avsnitt 86 )) Dersom konkurransen likevel avlyses, vil det være risiko for erstatningsansvar for positiv kontraktsinteresse.

Det vil heller ikke være saklig grunn til å avlyse en konkurranse dersom oppdragsgivers foretrukne tilbyder ikke vinner konkurransen. Evalueringen av tilbudene skal gjøres på en ikke-diskriminerende og forutsigbar måte. Med mindre en leverandør som evalueres som best kan eller skal avvises, har ikke oppdragsgiver anledning til å tildele til andre enn denne. At oppdragsgiver ikke ønsker å tildele til den vinnende leverandøren, eller at oppdragsgiver mener en annen leverandør burde vunnet konkurransen, gir altså ikke saklig grunn til å avlyse konkurransen.((94^ Se NOU 2024: 9 punkt 35.1))

37.4.3 Avlysningsplikt

I visse tilfeller kan oppdragsgiver også ha en plikt til å avlyse en konkurranse.((95^ Se C-448/01 Wienströmavsnitt 95 og T-50/05 Evropaiki Dynamiki II avsnitt 61 )) Dette følger ikke direkte av anskaffelsesforskriften, men denne plikten er utledet av de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, herunder kravene til likebehandling og forutberegnelighet.

For at det skal foreligge en avlysningsplikt, må tre vilkår være oppfylt:

• Oppdragsgiver har begått en feil i konkurransen, det vil si at det må foreligge et brudd på anskaffelsesregelverket,
• Feilen kan ha påvirket utfallet av konkurransen for klager eller deltakerinteressen, det vil si endret kretsen av deltakere i konkurransen ved at noen har avstått fra å delta i konkurransen, og
• Feilen kan ikke rettes på annen måte enn ved å avlyse konkurransen.

At disse tre vilkår gjelder følger av fast praksis.((96^ Se f.eks. KOFA-sak 2023/1135 avsnitt 31 med videre henvisning til HR-2019-1801-A Fosen avsnitt 85 og E-16/16 Fosen I avsnitt 106 )) Vilkårene for avlysningsplikt er et utslag av hensynet til effektiv bruk av ressurser, og som nevnt de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4. En avlysningsplikt knyttet til feil som ikke kan ha virket inn på utfallet av konkurransen, vil ikke være effektiv bruk av ressurser, verken for oppdragsgiver eller leverandør.((97^ NOU 2024: 9 punkt 35.2.1.2)) Det er den som påberoper seg plikten til avlysning som har bevisbyrden for at det foreligger avlysningsplikt.

Det første vilkåret innebærer at det må foreligger et regelbrudd. I de følgende underpunkter beskrives noen typetilfeller som ofte kan føre til avlysningsplikt.

Det andre vilkåret omtales gjerne som innvirkningskravet, og er i praksis formulert som et spørsmål om det foreligger en nærliggende faktisk mulighet for at feilen har påvirket deltakerinteressen eller utfallet av konkurransen. Deltakerinteressen kan være påvirket der en eller flere leverandører kan ha avstått fra å delta i konkurransen. Utfallet av konkurransen kan for eksempel. ha blitt påvirket der feilen kan ha hatt betydning for utformingen av tilbud, slik at rangeringen av tilbudene kunne sett annerledes ut.

Det relevante vurderingstemaet vil derfor være om noen andre leverandører kunne tenkes å ha deltatt, eller om kontrakt kunne være tildelt til en annen leverandør, dersom feilen ikke hadde blitt begått.

Det er ikke nødvendig å påvise at utfallet av konkurransen faktisk har blitt et annet, men det er heller ikke tilstrekkelig å vise til en teoretisk mulighet for at andre leverandører ville ha deltatt eller at konkurransen kunne fått et annet resultat. Det må være en nærliggende faktisk mulighet for at feilen kan ha hatt betydning.((98^ Se LE-2011-40623)) ((99^ Se også KOFA-sak 2023/1135 avsnitt 31 følgende og sak T-345/03 Evropaiki Dynamiki avsnitt 147))

Det tredje vilkåret innebærer at oppdragsgiver bare kan avlyse dersom feilen ikke kan rettes på annen måte. Dersom oppdragsgiver har begått feil i forbindelse med evalueringen, vil det ofte være feil som kan rettes ved å foreta en ny evaluering.((100^ Se KOFA-sak 2023/383)) Andre typer feil som er begått underveis i en konkurranse lar seg imidlertid ikke rette uten at man kommer i konflikt med hensynet til forutberegnelighet og likebehandling. I en slik situasjon vil det som regel foreligge en plikt til å avlyse konkurransen, se eksempelvis punkt 37.4.3.1, punkt 37.4.3.2 og punkt 37.4.3.3.

Om det er mulig å rette en feil avhenger blant annet av tidspunktet for rettingen og hvilken anskaffelsesprosedyre som benyttes. Det vil i praksis generelt være større adgang til å foreta rettelser før tilbudene er levert – og i en konkurranse med forhandling innen endelige tilbud er levert – enn etter tildeling av kontrakt.

37.4.3.1 Feil og uklarheter i konkurranseutvalg

Det forekommer at dokumentene som inngår i konkurransegrunnlaget inneholder feil eller uklarheter. Noen slike feil oppdages ved at en leverandør stiller spørsmål til konkurransegrunnlaget før tilbudsfristens utløp, og foranlediger da et behov for å gjøre endringer og/eller avklaringer i konkurransegrunnlaget.  Oppdragsgiver har i utgangspunktet anledning til å avklare, presisere, eller rette forhold i konkurransegrunnlaget i en igangværende konkurranse uten at det reiser spørsmål om avlysningsplikt.((101^ Jf. § 14-2 (rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget) ))

Det går imidlertid en grense mot å gjøre vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget.((102^ Jf. § 14-2 første ledd)) Dette setter begrensninger for oppdragsgivers mulighet til å gjøre større endringer på forhold i konkurransegrunnlaget som har betydning for leverandørens beslutning om å delta i konkurransen. Se nærmere om adgangen til å rette, supplere og endre konkurransegrunnlaget i punkt 19.5.

En oppdragsgiver som ønsker å gjøre vesentlig endringer i et konkurransegrunnlag, må derfor avlyse konkurransen for å kunne gjennomføre slike endringer. Foretar oppdragsgiver uansett en slik vesentlig endring under konkurransen, vil konsekvensen kunne bli avlysningsplikt eller å bli ilagt overtredelsesgebyr.

Feil og uklarheter i konkurransegrunnlaget kan også oppdages først etter tilbudsinnlevering eller kontraktstildeling. Da kan det ofte være vanskelig å rette feilen uten at man kommer i konflikt med hensynet til forutberegnelighet og likebehandling, og det vil derfor være en type feil som kan føre til avlysningsplikt. Dette henger sammen med at leverandørene da ikke har hatt et forsvarlig grunnlag til å levere tilbud.((103^ Se Dragsten (2020) § 25-4 punkt 5.4)) Om leverandørene har forstått konkurransegrunnlaget ulikt vil det kunne bety at det ikke er mulig å sammenligne tilbudene.

37.4.3.2 Ulovlige kvalifikasjonskrav

Se kapittel 22 om kravene som gjelder ved utforming av kvalifikasjonskrav, herunder kravene til klarhet, tilknytning og dokumentasjon.

Kvalifikasjonskrav har stor betydning for leverandørenes beslutning om å delta i konkurransen. Et kvalifikasjonskrav som er utformet i strid med anskaffelsesregelverket, kan derfor ofte være en feil som ikke kan rettes på annen måte enn ved avlysning.

Selv om ulovlige kvalifikasjonskrav er forhold som har stor betydning for leverandørens valg om å delta i en konkurranse, og dermed er en feil som det generelt kan sies skal lite til før leder til avlysningsplikt, må det foretas en vurdering av hvorvidt feilen har virket inn på en måte som medfører avlysningsplikt.

37.4.3.3 Ulovlige tildelingskriterier

Tildelingskriterier har stor betydning for leverandørens beslutning om å delta i en konkurranse og ved utformingen av tilbudene, og vil derfor være en type feil som ofte vil føre til avlysningsplikt. Les mer om kravene som stilles til tildelingskriterier i kapittel 26.

Tidligere praksis kan tyde på at ulovlig oppstilte tildelingskriterier er en feil som alltid vil lede til avlysningsplikt. ((104^ Se bl.a. sak C-448/01 Wienström avsnitt 89 flg. og LE-2011-50469)) Bakgrunnen er at dette er en type feil som man må anta kan ha påvirket utfallet av konkurransen. KOFA har imidlertid lagt til grunn at det gjelder et innvirkningskrav ved ulovlige tildelingskriterier.((105^ Se for eksempel KOFA-sakene 2010/223 avsnitt 33 og 2022/1068 avsnitt 28 og 29. Se også KOFA-sak 2009/3 hvor klagenemnda kom til at et ulovlig tildelingskriterium ikke medførte avlysningsplikt. )) Uansett må det generelt kunne sies at dette er en type feil som lett vil føre til avlysningsplikt.((106^ Se KOFA-sak 2024/1008 avsnitt 55 med videre henvisning))

37.4.3.4 Særlig om brudd på plikten til å oppstille miljøkrav- og eller kriterier

Brudd på plikten til å oppstille miljøkrav- og/eller kriterier etter anskaffelsesforskriften § 7-9, er også en type feil som kan lede til avlysningsplikt.((107^ Se KOFA-sak 2025/801)) Det vil typisk være tilfeller hvor det ikke kan utelukkes at tilbudene hadde vært utformet annerledes dersom miljøkrav eller -kriterier hadde blitt oppstilt i tråd med regelverket.((108^ Se for eksempel KOFA-sakene 2025/0992 og 2025/0999))

KOFA har i noen saker lagt til grunn at brudd på plikten til å begrunne en beslutning om å anvende unntaksreglene i § 7-9 ikke er en feil som er egnet til å påvirke deltakerinteressen eller utfallet av konkurransen, og er dermed ikke et regelbrudd som medfører avlysningsplikt.((109^ KOFA-sak 2024/639)) Dette må likevel alltid vurderes konkret.

37.4.3.5 Feil ved gjennomføringen av konkurransen

Ulike typer feil ved gjennomføringen av konkurransen kan medføre en plikt til å avlyse konkurransen. Det kan blant annet være feil ved kunngjøringen, konkurranseform, frister, eller informasjon til leverandører.

Konkurransen må kunngjøres på riktig måte. En konkurranse som ikke er kunngjort i tråd med regelverket, for eksempel en ulovlig direkteanskaffelse, vil medføre en avlysningsplikt. Har oppdragsgiver kunngjort en anskaffelse etter del II, som egentlig skulle vært kunngjort etter del III, vil det være en feil som kan ha påvirket deltakerinteressen og som medfører avlysningsplikt.((110^ KOFA-sak 2014/50 avsnitt 22)) Oppdragsgiver vil også kunne ha plikt til å avlyse konkurransen, dersom anskaffelsen er kunngjort med feil CPV-kode og det er holdepunkter for at anskaffelsen ikke har nådd det relevante markedet på grunn av feilen.((111^ KOFA-sak 2025/669))

Oppdragsgiver er forpliktet til å angi hvilken anskaffelsesprosedyre som skal følges i en konkurranse.((112^ Se § 14-1 tredje ledd )) Dersom det foreligger motstrid mellom opplysningene i henholdsvis kunngjøringen og konkurransegrunnlaget om hvilken anskaffelsesprosedyre som skal benyttes, vil dette være i strid med prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling i anskaffelsesloven § 4. Leverandører som for eksempel leverer tilbud under forutsetning om at det skal gjennomføres forhandlinger, vil ikke nødvendigvis levere sitt beste tilbud umiddelbart, for å ha noe å gå på i forhandlinger. Dersom konkurransen gjennomføres uten forhandlinger, vil det avskjære leverandørens muligheter til å levere sitt beste tilbud. Hvorvidt motstridende opplysninger knyttet til gjennomføringen av en konkurranse leder til avlysningsplikt må imidlertid vurderes konkret. Også andre typer motstridende opplysninger kan lede til avlysningsplikt.((113^ Se for eksempel KOFA-sak 2008/181))

Videre kan også på brudd på likebehandlingsprinsippet være en feil som etter sin art vil kunne gi avlysningsplikt. Dette kan for eksempel være tilfelle der oppdragsgiver i forhandlinger har gitt opplysninger til en leverandør som ikke andre leverandører har fått, eller der eksisterende leverandør har en konkurransefordel som ikke lar seg utjevne.((114^ Se f.eks. KOFA-sak 2023/0346))

Der det foreligger rådgiverinhabilitet – altså der en leverandør har oppnådd en urimelig konkurransefordel i kraft av å ha bistått oppdragsgiver i forberedelsene av en anskaffelse – vil utgangspunktet være at denne leverandøren skal avvises.((115^ Jf. § 12-2 og § 24-2 første ledd bokstav d )) Oppdragsgiver har imidlertid en plikt til å forsøke å utjevne en slik urimelig konkurransefordel. Har oppdragsgiver forsømt denne plikten, for eksempel ved ikke å dele relevant informasjon med øvrige tilbydere eller fastsette en tilstrekkelig lang tilbudsfrist, vil konsekvensen være at det oppstår en avlysningsplikt. Det samme vil gjelde der det foreligger inhabilitet som oppdragsgiver kunne avhjulpet med mindre inngripende tiltak.((116^ Jf. § 7-5 og § 24-2 første ledd bokstav c))

37.4.4 Fremgangsmåten ved avlysning

Oppdragsgiver skal ta stilling til spørsmålet om avlysning snarest mulig. Oppdragsgiver kan imidlertid foreta nødvendige avklaringer og vurderinger, herunder innhente rettslig bistand før en eventuell beslutning om avlysning tas.

Oppdragsgiver skal snarest mulig skriftlig meddele leverandørene om avlysningen.((117^ Jf. § 25-4 andre ledd)) I juridisk teori er det lagt til grunn at meddelelsen også skal gis samtidig til samtlige leverandører.((118^ Se Dragsten (2020) § 25-4 punkt 6.1 )) Det er vanlig praksis at begrunnelsen for avlysning sendes samtidig som avlysningsbeslutningen.

Meddelelsen skal inneholde en kort begrunnelse og eventuelle opplysninger om når en ny konkurranse om samme anskaffelse vil gjennomføres. Det kreves ingen omfattende begrunnelse, men det må som et minimum opplyses om de konkrete forholdene som medfører at konkurransen avlyses.((119^ Jf. § 25-4 andre ledd)) Begrunnelsen skal gjøre det mulig for leverandørene å vurdere grunnlaget for avlysningen, herunder om vilkårene for avlysning er til stede. Kravet til begrunnelse gjelder også når konkurransen delvis avlyses.

Avlysning kan skje på ethvert tidspunkt i konkurransen, og helt frem til kontrakt er inngått. Avlysnings-retten og plikten består helt frem kontraktsignering, og er kun betinget av om vilkårene nevnt i punkt 37.4.2. og punkt 37.4.3 er til stede.((120^ Se Dragsten (2020) § 25-4 punkt 2 og 3))

Leverandørene kan påklage en beslutning om avlysning til oppdragsgiver og til KOFA, og fremme erstatningssøksmål for domstolen. Oppdragsgiver kan omgjøre en avlysningsbeslutning, dersom oppdragsgiver mener vilkårene for avlysning ikke er oppfylt.((121^ Dragsten (2020) § 25-4 punkt 7 med henvisning til EU-domstolens sak C-440/13 premiss 34)) Det er ikke anledning til å omgjøre en lovlig avlysningsbeslutning.((122^ Se eksempel på en sak hvor KOFA vurderte adgangen til å omgjøre en avlysning i  KOFA-sak 2023/1133 avsnitt 20))

37.5 Anskaffelsesprotokoll

37.5.1 Dokumentasjonsplikten etter § 7-1

Det er et generelt krav at vurderinger og dokumentasjon av betydning for gjennomføringen av konkurransen skal foreligge skriftlig for alle anskaffelser med en verdi som er lik eller overstiger 100.000 kroner ekskl. mva. Oppdragsgiver skal oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon til å begrunne viktige beslutninger som gjøres på alle stadier av anskaffelsesprosessen.((123^Jf. § 7-1 første ledd)) Se nærmere omtale av dette kravet i punkt 8.2.  

37.5.2 Protokollplikten

I forskriftens del II og III listes det opp konkrete opplysninger som protokollen skal inneholde såfremt de er relevante.((124^Jf. §§ 10-5 andre ledd (del II) og 25-5 andre ledd (del III) )) Kravet til relevans betyr at oppdragsgiver kun må gi opplysninger om det som faktisk har skjedd i den konkrete konkurransen. Eksempelvis er det ikke nødvendig å omtale unntak fra kravet om bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom oppdragsgiver ikke har benyttet seg av denne unntaksmuligheten. 

Opplysningene som skal protokollføres er stort sett de samme i del II og del III, men med enkelte unntak som knytter seg til særskilte bestemmelser i de ulike delene. ((125^Dette gjelder § 10-5 andre ledd bokstav h og i og § 25-5 andre ledd bokstav c, d, e og k))

Forskriftens § 10-5 andre ledd bokstav h og i gjelder prosedyrene åpen og begrenset tilbudskonkurranse. Begge prosedyrene tillater at oppdragsgiver har dialog med leverandørene etter tilbudsfristens utløp.((126^Les mer om disse prosedyrene og muligheten for dialog i kapittel 12)) Dersom oppdragsgiver fraviker opplysninger som er gitt i anskaffelsesdokumentene om planer for dialogen, skal oppdragsgiver gi en begrunnelse for dette i protokollen. Eksempelvis dersom oppdragsgiver i anskaffelsesdokumentene angir at det er planlagt dialog med leverandørene i form av forhandlinger og dette senere fravikes. 

Der oppdragsgiver har dialog skal protokollen angi navnet på leverandørene som oppdragsgiver velger å ha dialog med, og en kort begrunnelse for utvelgelsen. 

Etter § 25-5 andre ledd bokstav c skal begrunnelsen for ikke å dele opp en kontrakt føres i anskaffelsesprotokollen. Dette knytter seg til regelen i § 19-4 andre ledd hvor det fremgår at oppdragsgivere som ikke deler opp anskaffelsen i delkontrakter skal gi en kort begrunnelse i anskaffelsesdokumentene eller i anskaffelsesprotokollen. Det er kun relevant å føre opplysninger om dette i protokollen dersom oppdragsgiver ikke allerede har tatt inn begrunnelsen i anskaffelsesdokumentene. Opplysningene som følger av § 25-5 andre ledd bokstav d, e og k knytter seg til prosedyrer som gjelder for del III.

37.5.2.1 Plikten til å føre protokoll ved rammeavtale

Ved tildeling av kontrakter under en rammeavtale gjelder plikten til å føre protokoll bare når oppdragsgiver gjenåpner konkurransen.((127^Jf. §§ 10-5 tredje ledd og 25-5 tredje ledd)) Dette innebærer at det ikke er protokollplikt der oppdragsgiver har inngått en rammeavtale med kun én leverandør eller en rammeavtale med flere leverandører der oppdragsgiver har fastsatt en fordelingsnøkkel for tildeling av kontrakter. Derimot er det protokollplikt når oppdragsgiver åpner for ny konkurranse mellom leverandørene under rammeavtalen. Det er kun de relevante opplysningene fra gjennomføringen av den gjenåpnede konkurransen som skal protokollføres. 

Den generelle dokumentasjonsplikten og kravet til etterprøvbarhet må overholdes uavhengig av hvordan avropet på rammeavtalen foretas. 

Fotnoter

¹EU-domstolen har i sak C-927/19 (avsnitt 120 og 121) slått fast at oppdragsgiver skal overholde det generelle EU-rettslige prinsipp om god forvaltningsskikk ved tildeling. «Blandt disse krav har forpligtelsen til at begrunde de afgørelser, som de nationale myndigheder træffer, en særlig betydning, da den sætter modtagerne af disse afgørelser i stand til at forsvare deres rettigheder og træffe afgørelse om, hvorvidt sagen bør prøves retsligt, på grundlag af et fuldt kendskab til sagen. Denne forpligtelse er ligeledes nødvendig for, at den kompetente ret kan udøve sin legalitetsprøvelse af nævnte afgørelser, og den udgør derfor en af betingelserne for en effektiv domstolsprøvelse».

²Jf. § 25-1 første ledd

³Meddelelsen må gis direkte til den enkelte berørte; det er altså ikke tilstrekkelig å publisere begrunnelsen, jf. C-456/08 avsnitt 30-32

⁴Begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling, konkurransepreget dialog og konkurranse om innovasjonspartnerskap

⁵Jf. § 25-1 første ledd andre setning

⁶Jf. § 25-1 andre ledd

⁷Jf. KOFA-sak 2018/400 avsnitt 46, med videre henvisninger

⁸Se også KOFA sak 2013/21 avsnitt 71 og 72, og sak 2019/106 avsnitt 31

⁹EU-domstolen har i sak C-629/11 P Evropaïki Dynamiki avsnitt 23, uttalt at omfanget av en begrunnelse generelt må vurderes i lys av den enkelte sak, og at det må ses hen til hvilken type beslutninger det gjelder. Selv om saken ikke gjaldt anskaffelsesdirektivet, må det antas å gjelde et lignende proporsjonalitetsprinsipp etter anskaffelsesdirektivet. Se NOU 2023:26, punkt 24.33.9. 

¹⁰Se eksempelvis KOFA-sakene 2017/151 avsnitt 39 flg. og 2018/156 avsnitt 32

¹¹Jf. KOFA-sak 2018/549 avsnitt 36: «Som klagenemnda flere ganger tidligere har gitt uttrykk for, viser tilbudenes poengscore på tildelingskriteriene resultatet av konkurransen, men ikke begrunnelsen for dette resultatet. Innklagede har ikke redegjort for de valgte tilbudenes egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene, og det er følgelig ikke gitt en begrunnelse i samsvar med forskriften § 25-1.» Se også KOFA-sak 2017/151 avsnitt 39.

¹²Jf. KOFA-sak 2009/106 avsnitt 43, og KOFA-sak 2010/120 avsnitt 38 flg.

¹³Jf. KOFA-sak 2018/125 avsnitt 69

¹⁴Jf. KOFA-sak 2019/106 avsnitt 31-32: «Kravene til begrunnelsen avhenger av forholdene i den enkelte sak. […] Etter omstendighetene kan en kortfattet begrunnelse være tilstrekkelig til å sette leverandørene i stand til å forstå hva som gjør at valgte leverandør ble vurdert som best ut fra de fastsatte tildelingskriteriene».

¹⁵Jf. KOFA-sak 2019/294 avsnitt 48. Se også KOFA-sak 2018/201 avsnitt 23-26

¹⁶Jf. § 25-1 første ledd andre punktum

¹⁷Jf. § 25-1 tredje ledd

¹⁸Jf. § 7-4, jf. forvaltningsloven § 13

¹⁹Jf. § 7-3

²⁰Se også KOFA-sak 2024/1442 avsnitt 21, med henvisninger

²¹Jf. § 25-1 fjerde ledd0

²²Jf. § 25-1 femte ledd

²³ Se KOFA-sak 2022/757 avsnitt 21 og LH-2021-58587 hvor retten fant at kommunen ikke hadde rett til å omgjøre tildelingsbeslutningen.

²⁴Se KOFA-sak 2023/122 avsnitt 35. Se også KOFA-sak 2022/757 avsnitt 22, med videre henvisninger.

²⁵LB-2019-145192

²⁶Se KOFA-sak 2004/155

²⁷Jf. KOFA-sak 2016/13 avsnitt 32

²⁸Se KOFA-sak 2008/198 avsnitt 57. Klagenemnda uttalte at en slik begrunnelse kan «gis direkte i forbindelse med annulleringen, eller ved den senere nye tildelingen.»

²⁹Se KOFA-sak 2022/631 avsnitt 23

³⁰Jf. § 25-1 første ledd

³¹Jf. definisjonen i § 4-5 bokstav g

³²Et alternativ kan være å avtale forlengelse av karensfristen med oppdragsgiver. Oppdragsgiver må da forlenge karensfristen for alle leverandørene.

³³Jf. §§ 10-2 andre ledd, 25-2 første ledd og 30-9 første ledd

³⁴Hovedregelen er at all informasjonsutveksling skal skje ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler.

³⁵Les mer i punkt 8.6

³⁶Jf. NOU 2010: 2 punkt 7.3.2

³⁷Jf. § 25-2 andre ledd

³⁸Jf. §§ 13-3 og 13-4

³⁹Les om reglene for rammeavtaler i kapittel 38 og dynamisk innkjøpsordning i kapittel 39

⁴⁰Jf. anskaffelsesloven § 13 tredje ledd

⁴¹Jf. anskaffelsesloven §§ 13 og 14

⁴²Se nærmere NOU 2010: 2 punkt 7.2.3

⁴³Suspensjon ved klage innenfor karensfrist etter tildelingen sikrer klagemulighet også mot slike beslutninger. Eventuelle særegne klagefrister kan ikke frata klagemuligheten. Se NOU 2024: 9 punkt 28.2.

⁴⁴Jf. § 25-3 første ledd bokstav a

⁴⁵Jf. § 25-3 første ledd bokstav b

⁴⁶Jf. § 25-3 femte ledd

⁴⁷Jf. NOU 2010: 2 punkt 7.3.2 og 13.2.4

⁴⁸Se artikkel 55 nr. 1 og artikkel 84 nr. 1 bokstav g om henholdsvis oppdragsgivers begrunnelsesplikt til leverandørene og plikt til å protokollføre dersom det ikke tildeles kontrakt.

⁴⁹NOU 2014: 4 punkt 26.1 og NOU 2024: 9 punkt 35.2.1.

⁵⁰Høyesterett uttalte i HR-2019-1801 avsnitt 83 at avlysningsadgangen etter norsk rett fremstår snevrere enn den som fremgår av EØS-retten. Dette er også omtalt i NOU 2024: 9 punkt 35.3.1.1.

⁵¹KOFA-sak 2025/0303 avsnitt 33

⁵²HR-2019-1801 avsnitt 102 og NOU 2024: 9 punkt 35.2.3.1

⁵³Se NOU 2024: 9 punkt 35.1 og E-16/16 Fosen-Linjen I avsnitt 105

⁵⁴Oppdragsgiver vil da kunne risikere erstatningsansvar både for positiv kontraktsinteresse (fortjenestetap) og negativ kontraktsinteresse (kostnader knyttet til deltakelse i konkurransen).

⁵⁵Jf. § 25-4 første ledd

⁵⁶Se KOFA-sak 2009/203 avsnitt 45

⁵⁷HR-2019-1801 A avsnitt 86

⁵⁸LF-2018-82338

⁵⁹Sak C-440/13 Croce Amica avsnitt 35-36

⁶⁰Se Dragsten (2020) § 25-4 punkt 4.1

⁶¹LF-2018-82338

⁶²Se KOFA-sak 2007/103 avsnitt 21 og KOFA-sak 2008/60 avsnitt 29

⁶³Se KOFA-sak 2025/0303 avsnitt 37

⁶⁴NOU 2024: 9 punkt 35.2.1.1 og LB-2005-1515

⁶⁵HR-2019-1801-A avsnitt 85

⁶⁶Se KOFA-sak 2015/39 avsnitt 36

⁶⁷Se KOFA-sakene 2009/89 avsnitt 36 og 2008/209 avsnitt 38. Sakene gjelder tidligere forskrift, men anses å fortsatt være relevante.

⁶⁸KOFA-sak 2015/41 avsnitt 27 flg. med videre henvisninger

⁶⁹NOU 2014: 4 punkt 26.2.1

⁷⁰Negativ kontraktsinteresse er kostnader knyttet til deltakelse i konkurransen. Positiv kontraktsinteresse er fortjenestetap.

⁷¹HR-2019-1801-A avsnitt 103

⁷²Saken gjelder en konkurranse utlyst etter anskaffelsesforskriften del II, men har overføringsverdi også til anskaffelser utlyst etter del III.

⁷³Se C-27/98 Metalmeccanica avsnitt 18 flg.

⁷⁴Se bl.a. Rt-2001-473 på side 482 og KOFA-sak 2023/451 avsnitt 22

⁷⁵Se bl.a. KOFA-sak 2023/451 avsnitt 22

⁷⁶Se KOFA-sak 2024/957

⁷⁷Se KOFA 2004/11 avsnitt 26 og LG-2007-137130

⁷⁸Se KOFA-sak 2024/780 avsnitt 27

⁷⁹Haukeland Fredriksen, TfR. 2-3/2020 s. 306 og 317 følgende

⁸⁰Se f.eks. LF-2018-82338 og Rt. 2001 s. 473

⁸¹HR-2019-1801-A avsnitt 85 og HR-2023-206-A

⁸²Det finnes likevel fortsatt noen eksempler fra KOFA der nemnda kommer til at feilvurderinger fra oppdragsgivers side ikke gir saklig grunn til å avlyse, se f.eks. KOFA-sak 2020/723 og KOFA-sak 2021/34

⁸³KOFA-sak 2025/0303 avsnitt 49

⁸⁴Se LB-2016-75149

⁸⁵KOFA-sak 2025/0303 avsnitt 33 jf. også avsnittene 24 og 49

⁸⁶Se LH-2018-32429

⁸⁷HR-2019-1801 avsnitt 88

⁸⁸Se for eksempel LB-2005-1515

⁸⁹Se Haukeland Fredriksen, TfR. 2020/2-3 s. 320

⁹⁰Se Haukeland Fredriksen, TfR. 2020/2-3 s. 320

⁹¹Se KOFA-sak 2023/852

⁹²HR-2019-1801 avsnitt 86

⁹³Se NOU 2024: 9 punkt 35.1

⁹⁴Se C-448/01 Wienströmavsnitt 95 og T-50/05 Evropaiki Dynamiki IIavsnitt 61

⁹⁵Se f.eks. KOFA-sak 2023/1135 avsnitt 31 med videre henvisning til HR-2019-1801-A Fosen avsnitt 85 og E-16/16 Fosen I avsnitt 106

⁹⁶NOU 2024: 9 punkt 35.2.1.2

⁹⁷Se LE-2011-40623

⁹⁸Se også KOFA-sak 2023/1135 avsnitt 31 følgende og sak T-345/03 Evropaiki Dynamiki avsnitt 147

⁹⁹Se KOFA-sak 2023/383

¹⁰⁰Jf. § 14-2 (rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget)

¹⁰¹Jf. § 14-2 første ledd

¹⁰²Se Dragsten (2020) § 25-4 punkt 5.4

¹⁰³Se bl.a. sak C-448/01 Wienström avsnitt 89 flg. og LE-2011-50469

¹⁰⁴Se for eksempel KOFA-sakene 2010/223 avsnitt 33 og 2022/1068 avsnitt 28 og 29. Se også KOFA-sak 2009/3 hvor klagenemnda kom til at et ulovlig tildelingskriterium ikke medførte avlysningsplikt.

¹⁰⁵Se KOFA-sak 2024/1008 avsnitt 55 med videre henvisning

¹⁰⁶Se KOFA-sak 2025/801

¹⁰⁷Se for eksempel KOFA-sakene 2025/0992 og 2025/0999

¹⁰⁸KOFA-sak 2024/639

¹⁰⁹KOFA-sak 2014/50 avsnitt 22

¹¹⁰KOFA-sak 2025/669

¹¹¹Se § 14-1 tredje ledd

¹¹²Se for eksempel KOFA-sak 2008/181

¹¹³Se f.eks. KOFA-sak 2023/0346

¹¹⁴Jf. § 12-2 og § 24-2 første ledd bokstav d

¹¹⁵Jf. § 7-5 og § 24-2 første ledd bokstav c

¹¹⁶Jf. § 25-4 andre ledd

¹¹⁷Se Dragsten (2020) § 25-4 punkt 6.1

¹¹⁸Jf. § 25-4 andre ledd

¹¹⁹Se Dragsten (2020) § 25-4 punkt 2 og 3

¹²⁰Dragsten (2020) § 25-4 punkt 7 med henvisning til EU-domstolens sak C-440/13 premiss 34

¹²¹Se eksempel på en sak hvor KOFA vurderte adgangen til å omgjøre en avlysning i  KOFA-sak 2023/1133 avsnitt 20

¹²²EU-domstolens uttalelse i sak C-35/15 avsnitt 47 kan tyde på at forutsetningen er at oppdragsgiver samtidig har gitt en begrunnelse som gir tilstrekkelige opplysninger til å etterprøve tildelingsbeslutningen. Det vises til anskaffelsesutvalgets drøftelse i  NOU 2024: 9 punkt 27.6.7 som slår fast at dette ikke er gjeldende rett etter § 25-2 første ledd.  

¹²³Jf. § 7-1 første ledd

¹²⁴Jf. §§ 10-5 andre ledd (del II) og 25-5 andre ledd (del III)

¹²⁵Dette gjelder § 10-5 andre ledd bokstav h og i og § 25-5 andre ledd bokstav c, d, e og k

¹²⁶Les mer om disse prosedyrene og muligheten for dialog i kapittel 12

¹²⁷Jf. §§ 10-5 tredje ledd og 25-5 tredje ledd